Prognytt

Alchemy: – Ut å kjøpe hatt

Per-Helge Berg 22. mai 2017 Anmeldelser, Nyheter

Premiereforestillingen på «Alchemy» i Hurum søndag var en innertier, en suksess! Jeg har ingen hatt, men jeg skal kjøpe en i dag, slik at jeg kan ta den av for alle som har jobbet med dette prosjektet.

For at det skulle bli den suksessen og den kvaliteten som framsto på Sætre i Hurum søndag kveld, kunne man ikke ha tatt for gitt. En gjeng med «amatører» klarer på en eller måte å overtale en profesjonell til å sette opp en omfattende rockemusikal på tre tettsteder i Norge? Ikke Oslo, ikke Bergen, ikke Trondheim, men Sætre, Kolbotn og Mysen!

Ja, særlig. Ikke veldig sannsynlig?

Morten L. Clason introduserer «Alchemy» – gi den mannen en St. Olav!

Men likevel er det altså akkurat det som har skjedd! Det har tatt tid, krefter og sikkert mye blod, svette og tårer, men jaggu meg har denne gjengen av kjøpmenn, ølbryggere, arkitekter, pensjonister, studenter, trafikkledere eller hva alle nå gjør til daglig, sammen med en gjeng dyktige proffer, klart å skape noe sammen som kunne stått på hvilken som helst scene i hovedstaden og feid gulvet med langt mer kjente og feterte musikalstjerner!

Jeg skrev ordet «amatør» med eselører med vilje, for det var ikke mye amatørmessig over denne produksjonen. Joda, det var ikke prikkfritt, litt rusk her og der, men likevel så lite hørbart for den vanlige lytter at jeg ikke tror at majoriteten i den fullstappede salen lot seg nevneverdig merke eller berøre av det. Det lille jeg trekker for smårusket er ubetydelig for helheten. Neste gang er det sikkert luket vekk. Endel av lyddesignet inkluderer også bakgrunnsmusikk og kor, men det fungerte bra med «live»-koret også oppå dette. Det ble fullt trøkk!

Eirikur Hauksson gestaltet skurken på en «framifrå måte».

Det begynte med et spesialskrevet stykke av Clive Nolan for to tverrfløyter, før Morten L. Clason innledet «Alchemy» med noen introduksjonssnutter med noen velkjente toner fra hans eget band, «The Windmill» (som også sto for live-delen av musikken til rockemusikalen.) Deretter ble vi ført tilbake til Victoriatidens England der stykket hovedsaklig utspiller seg. Mer detaljer enn det vil jeg ikke røpe, det finner dere ut av når dere har kjøpt billett til tirsdagens og lørdagens forestillinger og selv får oppleve handlingen!

Kulissene på salen inne på Hurum (og på Kolben) er noe mer sparsomme (på grunn av plassbegrensinger) enn det jeg tror kommer til å bli tilfellet når musikalen skal oppføres på utescenen på Mysen på lørdag (hvis jeg har forstått det riktig), men sammen med projiseringen på lerretet bak fungerte det likevel noenlunde. Og med de flotte kostymene blir man uansett revet med.

Fantastiske Elisabeth Syrdahl Ellingsen! Merk dere navnet! Hun blir stor!

Noe av det som imponerte meg mest var også at solistene klarte å fungere som skuespillere, det er jo tross alt en musikal, og flere av dem gjorde dette som om de aldri skulle ha gjort noe annet! Andre var litt mer stive og foretrakk helt klart å synge, men dette er flisespikkeri.

Harriet Müller-Tyl har en ypperlig stemmeprakt!

Det er vanskelig å trekke fram noen spesielle, for dette var i høyeste grad et lagspill der hver og en bidro til et fantastisk sluttresultat, men det er likevel helt umulig å ikke trekke fram to personer som med sin stemmeprakt fikk publikum til å gispe og spontant klappe. Og det er to av viktigste kvinnelige rollene, som bekles av vidunderlige Elisabeth Syrdahl Ellingsen i rollen som Amelia Darvas og Harriet Müller-Tyl i rollen som Eva Bonaduce.

Ansiktet og mimikken til Syrdahl Ellingsen er uttrykksfull og utrolig effektiv (se lenger ned…) og parret med en stemme som er som balsam for sjelen – som en kopp te med melk og honning – så måtte jeg ta meg i å lukke øynene når hun holdt på. En ren nytelse og en stemmeprakt av en annen verden. Hvis ikke hun når langt i dette faget så vet ikke jeg! Og det er vel ikke uten grunn at Clive Nolan tok henne med seg på en liten miniturne i fjor høst. Clive og jeg er nok enige der…

Når det gjelder Müller-Tyl synes jeg stemmen hennes kanskje tenderer mer mot rockeopera enn rockemusikal – Syrdahl Ellingsen er mer det siste. Og denne lille variasjonen kler musikalen utmerket. Det var vel ikke veldig langt unna trampeklapp innimellom når Müller-Tyl presterte sitt ypperste.

Geniet Clive Nolan i aksjon!

Jeg kan ikke anbefale Alchemy sterkt nok. Det var en lise for både kropp og sjel å få oppleve dette. Fantastisk musikk av geniet Clive Nolan, bragt til Hurum og Norge av et like stort geni – Morten L Clason – og hans kumpaner. Et geni må han jo være, ettersom han tok dette hjem til Norge. Han og Caamora Norway fortjener all den suksess som måtte komme deres vei.

All ære for å ha fått til dette, og hvis ikke folk går mann av huse for å fylle opp Kolben i Kolbotn på tirsdag, og Høytorp fort i Mysen på lørdag, så skjønner jeg ingenting, absolutt ingenting! Og jeg som trodde at rockemusikaler ikke var min greie – så sitter jaggu gubben med klump i halsen og en tåre i øyekroken når en av rollefigurene dør…da er det bra saker! (Ups, der røpet jeg litt likevel…)

Og til de av dere som ikke tror at rockemusikaler er deres greie – tro om igjen. Det trodde nemlig jeg også! Men jeg er nå omvendt. Frelst! Halleluja! Og sjekker flytider i september, for nå må jeg på pilgrimsreise til Cheltenham til premieren på Nolans nye musikal – King’s Ransom! God musikk er god musikk, uansett om man er en inntørka progrocker eller ikke! Og kvaliteten på komposisjonene i denne musikalen er uovertruffen.

Faktisk har rockemusikaler av dette kalibret mye til felles med progressiv rock. Det er symfonisk og med trøkk og det er melankolsk med rolige sanger innimellom. Og kvaliteten på komposisjonene er uovertruffen. Akkurat som prog. Kanskje derfor Clive Nolan fikser dette så godt?

Kjøp billetter til Alchemy i Kolbotn tirsdag 23. januar her!  Kjøp billetter  til Alchemy på Høytorp Fort i Mysen lørdag 27. januar her!  Les mer om stykket og Caamora Norway her!

Facebook Comments
  • Produksjon
  • Låtkvalitet
  • Kostymer
  • Framførelse
  • Fortelling
  • Stemning
4.8

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.

Comments are closed.