Prognytt

Ayreon: The Source (2017)

Per-Helge Berg 26. mai 2017 Anmeldelser, Nyheter

Perfeksjonisten Arjen Lucassen er ute med sin niende skive under navnet Ayreon. Han finner ikke kruttet opp på nytt, men det låter likevel friskere enn på lenge synes jeg, og gode melodier går aldri av moten.

Selv har jeg ikke noe veldig nært forhold til Ayreon-prosjektet, men noen CDer har det nå blitt i hylla i løpet av årene. For min smak har Ayreon til tider blitt litt for svulstig til at jeg har fått helt sansen for dette, men det skal sies at er det noe Lucassen kan, så er det produksjon.

Teknisk sett og produksjonsmessig sett er det derfor ingenting å utsette på skiva, og nettopp derfor er det også en helhet over det hele, til tross for at det er mange stemmer å forholde seg til. I «The Source» er det nemlig benyttet hele tolv forskjellige vokalister!

Det må sies at nederlenderen maler ut musikken sin med brede penselstrøk – det er stort, fyldig og volumiøst, og enkelte ganger faller det litt igjennom, men blir likevel stort sett holdt opp ved at Lucassen denne gangen har klart å levere et knippe jevnt over gode, melodiøse og fengende låter, med mindre preg av fyllstoff enn tidligere.

Selv liker jeg den første CDen best (dette er et dobbeltalbum) og åpningslåta «The Day That The World Breaks Down» er da også et mesterstykke av progressiv metal! Men på flere andre låter er Lucassen mer kommersiell enn på en god stund, noen låter minner meg nesten om Europe! Og det var ikke positivt ment…

Falsettkoret på åpningen av «Aquatic Race» er noe av det verste jeg har hørt og for meg albumets verste øyeblikk. Men det tar seg opp når låta begynner for alvor… «Planet Y Is Alive» er en anmassende låt med doble basstrommer i full fart og bare slitsom å høre på.

Variasjonen er likevel stor. Etter det episke åpningssporet, som klokker inn på akseptable 12.31, åpner «Sea of Machines» med vakre strykere. På «All That Was» har vi plutselig dratt over til Irland og i innledningen får vi servert et stykke irskinspirert folkemusikk før det tar av. Meget smakfullt egentlig. Den digitale singelen «Star Of Sirrah» tilhører også de beste låtene på albumet.

Selvsagt er «The Source» et konseptalbum. En sci-fi-lignende historie som, akkurat som musikken, pensles ut i ordrike tekster i heftet som følger med. Lucassen er ikke kjent for å fatte seg i korthet, for å si det slik, og det gjør han heller ikke her. Skal man klare å holde en viss oversikt over historien må man følge med! Selv faller jeg ganske raskt av lasset og konsentrerer meg heller om musikken, som altså er noe av det bedre jeg har hørt fra dette holdet på en stund, hvis vi ser i bort fra noen feilskjær.

Mine favorittspor må bli «The Day That The World Breaks Down», «Sea of Machines», «All That Was» og «Star Of Sirrah».

Ayreon: The Source (2017), Music Theories Recordings

Har du hørt plata selv? Helt nederst i denne saken kan du gi din egen karakter!

 

  • Cover
  • Produksjon
  • Arrangementer
  • Låtkvalitet
  • Tekster
  • Originalitet
3.7
Sending
User Review
0 (0 votes)

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonsrter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen.

Comments are closed.