Prognytt

Knekklectric: For Mange Melodia (2017)

Per-Helge Berg 2. juni 2017 Anmeldelser, Nyheter

Knekklectric kommer fra Ålesund og synger på norsk, til og med på klingende ålesundsdialekt og er et meget forvirrende band. Faktisk måtte jeg gå noen runder med meg selv før jeg fant ut at jo, de kan vel gå for å ligge litt i ytterkantene av det som jeg definerer som progressiv rock. 

D et er elementer i de fleste låtene som man finner igjen i progrock, selv om helhetsbildet kanskje ikke akkurat plasserer dem med begge beina i prog-båsen. I det hele tatt er jeg egentlig ikke så veldig mye tilhenger av å sette ting i bås – kanskje noe ulogisk ettersom jeg skriver i Prognytt? Men jeg ser ikke progrock som båssetting. jeg ser på prog heller som en litt sliten, men stor stall med mange båser. De fleste av disse båsene er litt herpa, med løse planker og hull og dermed er det fritt fram for å komme seg ut av en bås og inn i en annen, og tilbake igjen. Skjønner? 🙂

Prog på norsk er et annet kapittel som jeg kunne ha skrevet mye om. I motsetning til Sverige er det ikke veldig vanlig i Norge. Det eneste bandet som vel har klart det med bravur – etter min mening – er Høst. Og de er legendariske. Vel fortjent. Tekstmessig ligger nok Ålesundbandet i en helt annen divisjon, nedover i rekkene.

Knekklectric prøver seg med tekster med litt vridd og snodig humor. Noen gang er jeg med, andre ganger faller jeg av lasset. Dessverre opplever jeg det som et lite problem, i og med at de synger på norsk blir oppmerksomheten mot tekstene en helt annen enn hvis de hadde brukt engelsk. Og her faller de altså gjennom noen ganger, synes jeg.

Musikalsk sett er imidlertid albumet en opptur. Her er varierte og tildels utsøkte melodier, som forandrer retning, takt og tone raskt og elegant. Her anes også endel jazzinspirasjon innimellom samtidig som de byr på ren scream-vokal på den noe absurde og litt skremmende «Hanska på» – før den plutselig glir over i ytterst vakre og melodiøse partier. En av mine favoritter – rent musikalsk – sammen med  «Prokrastinera Igjen».

I noen partier kan bandet høres ut som et uvørent garasjeband, før de glir over i et ytterst kompetent fusion/jazz-parti der ting sitter som støpt. De varierer mellom enkle partier og komplekse rytmer og melodilinjer og røper at de har ytterst høy kompetanse på det de driver med.

Men i noen tilfeller kan det nesten være for mye av det gode. Riktignok er progrock laget for de av oss som kjeder oss når refrenget kommer, noe Knekklectric prøver å unngå i mange tilfeller. Og lykkes med. Men i de fleste sangene er låtene bygd opp etter tradisjonell lest, man kan bare bli litt forvirret…

Tittelen «For Mange Melodia» er forsåvidt også en liten kime til misforståelser… Det er ikke for mange melodier på denne plata, den er faktisk ganske kort, og ingen av melodiene er av godkjent «proglengde» for å si det slik. Men på mange måter kan man jo si at det er mange melodilinjer i hver låt…noe som jo er i progens ånd!

Knekklectric: For Mange Melodia (Tik Records/Apollon Records 2017)

Har du hørt plata selv? Helt nederst i denne saken kan du gi din egen karakter!

Powered by WP Review

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonsrter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen.

Comments are closed.