Prognytt

Suburban Savages: Kore Wa! (2017)

Per-Helge Berg 27. juni 2017 Anmeldelser, Nyheter

Etter nesten ti år er Suburban Savages tilbake. Navnet er blitt kortere, coveret har endret farge og bandet er blitt utvidet. Men den musikalske lekenheten og kreativiteten er om mulig enda mer framtredende enn på debuten.

Det skal innrømmes at jeg ikke er vel bevandret innen det som kalles RIO/Avant-Prog som kanskje er den mest vanlige båsen å sette band som Suburban Savages i. Samtidig synes jeg ikke den sjangeren nødvendigvis er så betegnende for det Trond Gjellum & Co byr på denne gangen. Selv er da heller ikke Gjellum så veldig opptatt av å definere seg selv så grundig når det gjelder bås, han mener bandet henter inspirasjon fra mange forskjellige stiler.

Noe som jeg legger merke til på plata ved første gjennomspilling er at bandet høres ut som om de har det gøy – noe tilbakemeldingene fra konsertene deres også tilsier – og noe jeg selv opplevde da de spilte på sin egen slippfest. De HAR det gøy!

Det er nettopp denne lekenheten og den litt skrudde, uhøytidelige stilen som gjør at man faller for bandet. For samtidig som de har det gøy og finner på mye rart, så er det hele samtidig ganske så velregissert, velarrangert og velprodusert at det er en fryd. For det er ingen tvil om at dette er grundig utført, planlagt og tilrettelagt! Samtidig er det litt mindre komplekst enn det vi er vant til fra «hovedbandet» Panzerpappa. Men komplekst nok – dog er det jo prog vi snakker om!

Det starter med «Fade into obscurity», som byr både på lekker koring og nærmest latinske takter før den eskalerer og skifter retning totalt. En herlig begynnelse! Deretter følger låta «Pronk» med skeive synthakkorder og soloer. Ifølge Trond Gjellum hans hyldest til bandet The Cardiacs -og en låt som absolutt inneholder mye av galskapen til dette bandet.

Selv synes jeg introen kanskje kan minne litt om introen til The Cardiacs låt «Tarred and Feathered» – men jeg kjenner egentlig ikke godt nok til Tim Smith og hans kumpaner  til å slå fast det helt sikkert. Men mye av den samme galskapen, som sagt! (Kjenner du ikke til The Cardiacs så sjekk dem ut på YouTube – der ligger endel helsprø videoer! De er ikke på Spotify).

«As I’m dying I am wondering what’s the pincode to my card»

As I Am Dying er ett av høydepunktene på skiva. Både tekstmessig og melodisk sett. Med det typiske skråblikket på livet som kjennetegner både melodiene og tekstene til Suburban Savages. Tekstlinjen «As I’m dying I am wondering what’s the pincode to my card» er helt ubetalelig! Her handler det om alle slags rare og komplett irrelevante og ulogiske tanker man gjør seg når man tenker på hva som skal skje etter at man er død. Pin-koden til bankkortet, passordet til Facebook for eksempel? Komplett med nærmest en kirkeorgellignede synth, skeiv koring og etterhvert nok en ny dreining. En spennende låt hvor det skjer mye!

Deretter følger to instrumentaler på rad, «Guzondran» og » Von Two-Step» – to pussige låter som aldri rekker å bli uinteressante med sine taktskifter og originale vendinger.

På tittelkuttet «Kore Wa!» er vi tilbake til en låt med tekst igjen. På en måte. Her serveres vi nemlig japansk – i alle fall en slags norsk vri av japansk… Ved hjelp av autooversetter, lingvist og japanskekyndige venner (?!) framføres altså en tekst på japansk, riktignok med hovedvekt på rytmikken om ikke det helt grammatikalsk korrekte! En merksnodig sak som også har vakt oppmerksomhet i Japan – en japansk anmelder for Progarchives synes nemlig dette var et glimrende påfunn – om enn framført på et noe gammeldags japansk… 😀 Et fint driv på låta som åpner med litt forsiktig twang-lyd på gitaren før bassen og synthen sammen med trommene setter i gang et suggerende komp som slår rot i deg med en gang. En låt som vokser for hver gjennomlytting. Ser nesten for meg en messende geisha eller to innimellom!

Plata avrundes med «Docteur Mago» – som etter en skranglete begynnelse plutselig glir over i et lettbent og fengende popkomp, kanskje det mest umiddelbare og fengende øyeblikket på hele skiva. Men når den overliggende synthen slår inn skapes en litt disharmonisk effekt, og plutselig er ikke låta så lettbent likevel, selv om grunnkompet fortsatt er like fengende. Fascinerende å høre hvor lett man kan forandre på en låt og gjøre den helt annerledes med noen få grep! Midtveis får vi også et totalt taktskifte og en omdreining i en helt annen retning.

Her skjer det så mye i låtene underveis at man aldri kan sitte og lytte uanfektet, dette er er så absolutt musikk som må lyttes til aktivt og ikke bare surre i bakgrunnen. Suburban Savages har virkelig lyktes i å lage en plate som både pirrer, engasjerer og utfordrer. Et musikalsk overflødighetshorn av dimensjoner!

I kveld spiller både Suburban Savages og Glutton på Uhørt i Oslo – ta deg en tur!

Favorittkutt: As I Am Dying, Kore Wa!, Docteur Mago.

Facebook Comments
  • Cover
  • Produksjon
  • Arrangement
  • Låtkvalitet
  • Tekster
  • Originalitet
4.3
Sending
User Review
4.5 (2 votes)

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.

Comments are closed.