Prognytt

Clive Nolan & Cast: King’s Ransom (2017)

Per-Helge Berg 6. oktober 2017 Anmeldelser

Dette er første gangen jeg anmelder en musikal. Det vil si, musikken til en musikal. En musikal som ble uroppført i september, men som jeg ennå ikke har sett. Det kan jo hende jeg får sjansen neste år? For det dreier seg om oppfølgeren til rockemusikalen «Alchemy» som jo ble oppført her i landet i mai.

Clive Nolan, her fra Alchemy på Mysen.

Jeg skal ikke røpe handlingen i musikalen i denne anmeldelsen, men konsentrere meg om musikken. Men jeg må innrømme at åpningen var en overraskelse. På en måte kan jeg se for meg selve sceneoppføringen også, ettersom de forskjellige låtene bindes sammen av replikkveksling mellom de forskjellige rollefigurene i musikalen. Jeg føler meg nesten hensatt til det gode, gamle radioteateret på NRK!

Morsomt er det også å se at det norske bidraget ikke er helt uvesentlig. Morten L. Clason bidrar med tverrfløyte på innspillingen, mens hans sønn, gitarist i The Windmill og Infringement, Stig André Clason, står for design av tekstheftet som følger med.

Som Clive Nolans «leading lady» i musikalen finner vi Gemma Ashley, som proggerne stiftet bekjentskap med både under årets We Låve Rock og fjorårets smakebiter som ble presentert både på Sætre, i Mysen og på Buckleys i Oslo. Blant castet i selve musikalen finner vi også ikke helt ukjente Christina Booth – kjent fra Magenta – og Alan Reed – kjent fra blant annet Pallas og sin solokarriere.

Blant de øvrige musikerne som er med på innspillingen finner vi også Mark Westwood (kjent fra Shadowland) og Scott Higham (kjent fra blant annet Pendragon). Det er mulig det gjemmer seg andre kjente navn her også, men det er de jeg kjenner igjen umiddelbart.

Som innbarka progger var «Alchemy» min første musikal (bortsett fra at jeg i London på 90-tallet så musikalen «Buddy» – som handlet om Buddy Hollys historie og var noe annerledes), og jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte den. Det vel kanskje noe med at man kjenner igjen kvalitet når man hører det? Ikke har jeg hørt noe av det andre Clive Nolan har laget av rockemusikaler før «Alchemy» heller, men som sagt, den falt absolutt i smak. Ikke bare på grunn av den høye kunstneriske kvaliteten fra den norske avleggeren av hans musikkteater Caamora, men også for en svært høy kvalitet på musikken og sangene og et plot som man faktisk klarte å følge med i uten å fordype seg i tekstheftet.

Gemma Ashley, her fra We Låve Rock

Slik er det med «King’s Ransom» også. Clive Nolan har virkelig funnet sitt kall her. Denne nye musikalen er også av samme høye kvalitet. Et par steder kjenner jeg igjen låtene, nettopp fordi Clive Nolan og Gemma Ashley fremførte dem under sine Norgesbesøk. Jeg tenker spesielt på den helt utrolig vakre «Solitary Man» der Gemma Ashley fullstendig stråler og briljerer med sin stemmeprakt. Da hun framførte denne i Norge fikk hun trampeklapp, og denne balladen er en av de aller sterkeste melodiene i «King’s Ransom». Den gir meg fremdeles både gåsehud og klump i halsen.

Det finnes flere godbiter for å si det slik!

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg krysser fingrene for at Caamora Norway får denne musikalen på plakaten enten til neste år eller senere. Jeg kjenner akkurat nå at jeg angrer på at jeg ikke tok turen over til Cheltenham for å få med meg oppføringen i begynnelsen av september, noe som ikke lot seg gjøre av praktiske grunner. Så jeg håper virkelig at Caamora Norway kan gi meg et plaster på såret etterhvert… For jeg vet ikke om det er planen å oppføre flere forestillinger i Storbritannia, da skal jeg i så fall kjøpe billett!

Det er forøvrig en meget omfangsrik boks man får i hånden når man kjøper CDen. Foruten akt en og akt to fordelt på to CDer, kommer også en CD med ekstraspor som demoer, instrumentalspor og radioreklamer! Den fjerde platen i boksen er en DVD – ikke av musikalen, den kommer senere – men med en dokumentar som handler om hvordan musikalen ble til.

Mye for pengene, altså!

 

Powered by WP Review

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonsrter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen.

Comments are closed.