Trojka: I Speilvendthet (2017)

Last Updated on: 2nd juni 2017, 07:11 pm

Dette albumet ble vel først utgitt tidligere i vinter, men ettersom det har internasjonal release i juni, er en norsk utgivelse og denne bloggen er så fersk at albumet ikke har blitt omtalt hos oss, så føler jeg at det er innafor å gi sitt besyv med også på denne skiva.

[dropcap]D[/dropcap]et første som kommer ganske tydelig fram her er at Trojka så absolutt har funnet sitt helt eget musikalske uttrykk. Trioen har lang erfaring og har spilt sammen i rundt ti år. De har tidligere gitt ut en singel og en EP under navnet Trojka, men har også en fortid under navnet Curly Tankard. Bandet består av Gjert Hermansen (vokal og trommer), August Riise (vokal og tangenter) og Simon Kverneng (vokal og bass).

Lydbildet er hovedsaklig tett og kompakt. I noen tilfeller minner de meg i så tilfelle faktisk om The Aller Værste! Skulle punkeska-bandet laget prog ville resultatet kanskje vært noe i nærheten av dette?

Ska og punk-referansene glimrer riktignok med sitt fravær her. Trojka presenterer en musikk med klare referanser til både jazz, fusion og symfonisk rock, presentert på skarrende bergensk og med elementer både fra elektronika og pop. Progelementene er ivaretatt med raske taktskifter og uventede vendinger. Det hele anrettes til slutt på en litt uhøytidelig og underfundig måte.

Vokalen er forøvrig noe spinkel synes jeg, men passer likevel inn i lydbildet som Trojka skaper. Jeg ser ikke helt at noen annen type vokalist ville ha passet inn. Det er kanskje vokalen som er med på å gi meg assosiasjoner til The Aller Værste?

Låtene varierer mellom catchy riff og grooves i det mer poppete og funky hjørnet før sangene plutselig skifter retning til jazz- og fusion. Selve rockelementet er nærmest fraværende, noe som enkelt kan forklares med at bandet ikke har noen gitarist, men har en hovedinstrumentering som består av trommer, bass og keyboards. Likevel, på for eksempel kuttet “Trojka”, er det perioder hvor bandet virkelig rocker!

Nettopp på grunn av sin ELP-lignende instrumentering er bandet avhengig av at keyboardene drar mye av låtene, og det skjer så absolutt på dette albumet. Det er mye lekkert tangentspill her! Sammenligningen med ELP er ikke helt på jordet, men lydbildet til Trojka er noe spinklere og ikke så grandiost og drar i en helt annen retning enn ELP.

På noen låter drar bandet inn noen ekstra instrumenter som strykere, saksofon og gitar. Men det hjelper ikke helt på rådvillheten som en ihuga progressiv rock-fan får ved å høre på Trojka! Om denne anmeldelsen virker litt sprikende og usammenhengende er det nettopp fordi jeg er forvirret! Ihuga proggere kan kanskje ha problemer med å oppfatte dette som prog…

Er dette progrock eller progpop? Det er elementer i musikken som så absolutt er poppete – men samtidig er Trojka mye mer komplekse og teknisk avanserte i sine låter enn det som kjennetegner kommersiell popmusikk.

Bandet selv har fasiten klar. På sin Facebook-side skriver de rett ut at prog + pop = sant.

Og de kan jaggu meg ha et poeng! For uansett hva dette er, så liker jeg det! Og coveret til Ronja Svenning Berge bringer så absolutt tankene til typiske 70-talls progcovere!

Favorittspor: “I Speilvendthet”, “Et spill”, “Drømmeløs” og “Trojka”.

Trojka: I Speilvendthet, Tik Music/Apollon Records 2017.

Har du hørt plata selv? Helt nederst i denne saken kan du gi din egen karakter!