28. november 2023
AnmeldelserNyheter

Hvorfor, Ritchie? Hvorfor?

Last Updated on: 2nd juni 2017, 06:58 pm

Ritchie Blackmore og hans nye utgave av Rainbow har bestemt seg for å gi ut en rekke digitale singler istedenfor et album. Men etter å ha hørt de to som ble sluppet tirsdag, får jeg lyst til å gå i dusjen og vaske ørene. I timesvis. Dagesvis. Ukesvis. Månedsvis.

[dropcap]D[/dropcap]et er mange som har mast om at Blackmore måtte gi seg med middelalderromanitkken og komme tilbake som «skikkelig» gitarist. Jeg tenker de angrer nå. Mange av tilbakemeldingene fra liveopptredene og livealbumet i fjor med den nye utgaven av bandet var da heller ikke udelt positive, for å si det slik.

Selv om Rainbow i mesteparten av sin tid ikke akkurat var et progband, er det særlig de første skivene med Ronnie James Dio som vokalist som huskes best. Der var det da også åpenbare episke og progressive mesterstykker som for eksempel «Stargazer» og «Gates Of Babylon» som er klassisk progrock spør du meg!

Men disse to «nye» singlene tar virkelig kaka! Elendige bøttekottversjoner sauset sammen i all hast uten noen nerve eller interesse for å gjøre en skikkelig jobb er den peneste betegnelsen jeg kan komme på.

De «nye» singlene – Blackmores første studioinnspilling på 22 år hvis vi ser bort ifra Blackmore’s Night – består av en total unødvendig nyinnspilling av «I Surrender» – som i sin originalversjon ikke akkurat var det beste øyeblikket til bandet heller, samt en låt med tittelen «Land Of Hope And Glory» – som heller ikke er en ny låt, men Blacknore’s versjon av en gammel komposisjon av den britiske komponisten Edward Elgar. En patriotisk hymne, stort sett brukt ved kongelige anledninger i Storbrittannia og tidligere spilt inn blant annet av Mormonerkoret og Dame Vera Lynn.

Behøver jeg å si mer? Den er forferdelig!

Eneste lyspunkt må være Ronnie Romero, mannen kan faktisk synge, men innlevelsen mangler fullstendig og alt blir bare platt og uinteressant. Slik blir det når makta og pengene rår og når man omgir seg med for mange ja-mennesker.

Direkte pinlig og patetisk! Eneste grunn til at disse to singlene får én stjerne fra meg er at skalaen ikke går ned til null…

Og nå må jeg en ny tur i dusjen for å vaske ørene.

Har du hørt plata selv? Helt nederst i denne saken kan du gi din egen karakter!

Facebook Comments
  • Cover
  • Produksjon
  • Låtkvalitet
  • Tekster
  • Orginalitet
1
Sending
User Review
1 (1 vote)

Redaksjonen

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.