Arabs In Aspic: Syndenes Magi (2017)

Last Updated on: 14th september 2017, 04:00 pm

Musikalsk sett er dette albumet kanskje Arabs In Aspics sterkeste. De har denne gangen gått bort fra de foregående albumene og serverer oss kun tre låter i klassisk proglengde. I tillegg er tekstene på de tre låtene framført på norsk.

[dropcap]B[/dropcap]andet har tidligere stort sett hatt en blanding av norske og engelske tekster på utgivelsene sine, men denne gangen er det altså en helnorsk utgave kvartetten byr seg fram med.

Og dessverre for meg er det her det skorter. Når jeg hører på norske tekster spisser jeg alltid ørene og hører litt mer nøye enn når tekstene er på engelsk. Det skjer automatisk. Det er vel kanskje noe automatikk i dette for andre også? Jeg liker gode tekster på språk jeg forstår, men samtidig stiller man seg lagelig til for hugg når man velger å skrive og synge på norsk. Og det er altså her det dessverre ikke helt fungerer for meg.

Det som jeg først og fremst tenker når jeg hører tekstene er ord som prentensiøs/svulstig, oppstyltet og unaturlig. Harde ord å bruke, men det er min ærlige mening. Jeg synes rett og slett ikke den norske språkdrakten fungerer på noen av låtene. Jeg synes også at vokalen er mikset litt langt «framme» i låtene, slik at man kanskje hører den litt for tydelig, på en måte «oppå» musikken. Det kan være en innbilning.

Temaet tekstene fokuserer på er ifølge bandet selv den ustabile verdenssituasjonen i dag, noe som er et viktig tema å belyse og tydeligvis viktig for dem selv også. Men med den musikalske innpakningen, som er tydelig 70-talls med bruk av klassiske instrumenter som Hammondorgel, Mellotron og Fender Rhodes, så blir det en liten kollisjon her, selv om tekstene forsåvidt er generelle. Utførelsen er prikkfri, vokalarrangementene pene og harmoniene nydelige, det er bare selve tekstene som jeg ikke klarer å forholde meg til.

Det er ikke sikkert at de ville vært bedre på engelsk, men da ville de ikke vært så tydelige og tatt så mye av oppmerksomheten som norsk umiddelbart gjør. Det er en krevende balansegang å skrive norske tekster som fungerer, det er ikke mange som klarer det heller, og dessverre faller, etter min mening, Arabs In Aspic i den kategorien av band som ikke klarer det. Eller så er det også absolutt mulig at jeg ikke har skjønt bæret…velvel, det får i så fall bare være slik!

Som jeg begynte anmeldelsen med, så er låthåndverket her absolutt førsteklasses. Jeg har ingen problemer med å la meg rive med i den musikalske verdenen Arabas In Aspic byr på. Lange låter med kombinasjonen varierte teamer og knallgode riff er det ikke alle band som klarer, men her briljerer bandet. Så bra er det at jeg ikke klarer å velge ut et favorittkutt av de tre låtene, de er hver for seg eminent prog på aller høyeste nivå og en nytelse å høre på. Det er mange gåsehud-øyeblikk her!

Låtene varierer fra harde partier med vrengte gitarer og tunge riff til vare, melankolske partier og småfunky øyeblikk. Spesielt et lite parti i «Mørket 3» minner meg veldig om en Pink Floyd-låt, men jeg klarer ikke å komme på hvilken! På denne låta er det også deler av teksten som faktisk fungerer bra.

Hadde det ikke vært for tekstene ville jeg ha gitt toppkarakter på dette albumet, men siden utførelsen, musikken, produksjonen og arrangementene alle er så bra (og her må også det fantastiske coveret laget av Julia Proszowska Lund nevnes – vinylutgaven kommer i en utbrettutgave som forhåpentligvis yter kunstverket hennes rettferdighet), så får denne utgivelsen likevel en ganske så høy karakter, og jeg har ikke noen problemer med å varmt anbefale plata som helhet, men jeg prøver å unngå å høre aktivt på tekstene…

Arabs In Aspic: Syndenes Magi (2017), Apollon Prog

Har du hørt plata selv? Helt nederst i denne saken kan du gi din egen karakter!