Himmellegeme: Myth Of Earth (2017)

Last Updated on: 10th oktober 2017, 01:34 am

Er dette årets debut? En god kandidat er det absolutt, for her er det jaggu meg ikke mye å trekke fra! Det eneste måtte være at jeg snart begynner å bli litt lei progband som synger på bergensk… 🙂

[dropcap]M[/dropcap]en jeg bærer over med det. Denne gangen også… Og dessuten synger de på engelsk innimellom også, slik at balansen blir gjenopprettet. 🙂

EDIT: Språkøret mitt er nok ikke så bra som jeg trodde ettersom jeg nå er blitt gjort oppmerksom på at vokalisten synger på kav Karmøydialekt… Close, but no cigar altså…

Om innledningen på denne anmeldelsen framstår som flåsete, så skal jeg skjerpe meg. Men det er ikke til å komme unna at – med noen hederlige unntak – er det visst i Bergen/Karmøy ting skjer i år.

Himmellegeme beskriver selv musikken sin som en blanding av psykedelisk rock, blues og atmosfærisk progrock.  Og nettopp atmosfæren i bandets låter er noe av det som slår meg ved denne plata. De har et helt særegent lydbilde som griper tak i meg med en gang.

Allerede fra første gitarklimpring på åpningskuttet settes stemningen for hele plata. En blanding av mystisk, mørk og melankolsk musikk malt med bred pensel og et mektig og symfonisk lydbilde, om enn ikke – heldigvis – så svulmende og pompøst som for eksempel Pink Floyd på sitt verste. Himmellegeme klarer å la det låte akkurat stort og mektig nok til å ikke bli for mye av det gode.

Vokalist Aleksander Vormestrand har et spenn i stemmen som veksler mellom det pene, pyntelige og forsiktige til det mørke og desperate. Vokalarrangementene passer utmerket både for ham og låtene. Bandet har til de grader meislet ut sin egen sound og karakter på debuten, og høres ut som om de har spilt sammen i en tosifret antall år, selv om realiteten er at det bare dreier seg om noen få år.

Uten unntak står alle sangene på denne plata fram som sterke, fengende og interessante. Det er ikke ofte det skjer, men på denne skiva er det absolutt ingen dødpunkter, alle melodiene er knallsterke og gode, alle har unike elementer som gjør det svært vanskelig å velge ut noen favoritter.

Det får stå som et skikkelig kvalitetsstempel at selv om alle sangene også stort sett ligger i samme døsende, melankolske stemning og tempo (med unntak fra den noe mer aggressive “Kyss mine blodige hender”), så blir det ikke ett eneste sekund kjedelig, nettopp fordi hver enkelt melodi er så god hver for seg.

En imponerende debut som altså fenger og fengsler lytteren umiddelbart. Dette er en skive som vil spilles mye hos meg.

Bandet består av Aleksander Vormestrand på vokal og gitar, Hein Alexander Olson på gitar, Lauritz Isaksen på keyboards, Erik Alfredsen på bass og Thord Nordli på trommer. Produsent Anders Bjelland har gjort en prikkfri jobb,

Himmellegeme: Myth Of Earth (Karisma Records). 

Har du hørt plata selv? Helt nederst i denne saken kan du gi din egen karakter!