Retro: Jon Lord: Before I Forget (1982)

Last Updated on: 12th oktober 2023, 10:41 pm

Først ut som gjesteanmelder i Prognytt er Terje Craig, kjent for de fleste som bassist og vokalist for det symfoniske rockebandet Adventure. Platen han har tatt for seg i sin første anmeldelse for oss er Jon Lords utgivelse fra 1982, “Before I Forget”.

[dropcap]P[/dropcap]å 80-tallet var jeg en ivrig gjest hos PlayTime i Trondheim og hardt oppsparte midler ble gjerne brukt på LP’er. Som mange andre album ble dette kjøpt fordi coveret var tøft, men også fordi jeg visste at Jon Lord hadde spilt i Deep Purple og var medlem av Whitesnake. Dessverre har jeg ikke LP’en lenger pga et økonomisk uføre som inntraff i 1989, men jeg husker den gjorde sterkt inntrykk da jeg kom heim en høstdag i 1983 og satte plata på spilleren og fyrte opp…

Åpningssporet Chance on a Feeling gynger flott av gårde med Lords orgel, Neil Murrays bassgitar og DP-trommis Ian Paice i godt slag. Vicky Brown synger knalltøft sammen med Bernie Marsden og Browns datter Sam korer, men det tar ikke helt av. Neste spor Tender Babes er barokk instrumental rock med Cozy Powell på trommekrakken. Nå sparker det litt mer og Lord viser muskler på sin Hammond C3.

Spor tre er litt Brit-Funk med Tony Ashton som freser ut teksten på sitt sedvanlige vis. Bad Company-gutta Mick Ralphs, Boz Burell og Simon Kirke gynger godt i kompet. Mor og datter Brown korer så det er en fryd. Siste kutt før jeg må snu laptop’en er Bach Onto This; Lord’s arrangement av Toccata & Fuge i Dm av Johann Sebastian Bach. Simon Phillips inntar trommekrakken og han spiller med en dynamikk som fryder. Bernie Marsden drar på en småblå gitarsolo, før Lords tangenter tar over og leder oss tilbake til Bach-verden. Jon Lords humor skinner gjennom mot slutten og 8 minutter var plutselig gått…

Side 2 åpner med piano og synth-strykere/blåsere på Before I Forget; en forsmak på senere arbeid blant annet med TrondheimSolistene. Utover i låta kommer rockekompet og vi får en flott rockeinstrumental. Spor 2 på side 2 er Say it’s Alright, en bluesy ballade med Vicky Brown og Lords piano i hovedrollen. Neste spor er min personlige favoritt på skiva. På Burntwood får Neil Murray vist sin melodiske side som bassist og Jon Lords tangenter tar oss med inn i drømmeskogen for noen minutter. Avslutningslåta Where Are You? med Elmer Gantry som vokalist blir albumets store antiklimaks..

Oppsummert 34 år etter innkjøpet; dette albumet er litt ujevnt, noen av låtene er knallsterke mens andre ikke holder helt standarden man forventer av ungdommens helter. Produksjonen låter veldig engelsk 1981-82, men du hører musikaliteten til kjernebandet på plata; Murray, Paice og Marsden. Dette er et langt sprang unna Deep Purple og Whitesnake, mer en forsmak på hva jeg skulle få oppleve av Jon Lord langt senere. Jeg oppdaget etter hvert Paice, Ashton & Lord utgivelsene, og da kom noe av forklaringen på dette albumet. Jeg slenger terningene flere ganger, og jeg landet jaggu opp med en liten straight…

Gjesteanmelder: Terje Craig, 6. oktober 2017

Jon Lord: Before I Forget, (Harvest 1982.)