Haugaland prog- og rockklubb feiret sitt femårsjubileum i helgen som var, og feiret det med en skikkelig solid line-up på sin etterhvert tradisjonsrike festival på det idylliske konsertstedet Høvleriet. Og for å si det med en gang: Her var det ikke mye å klage på!
Dette var undertegnedes første besøk på festivalen. Jeg har hørt mye bra om den, både fra band som har spilt der og fra publikummere.
Selve spillestedet kunne jo ikke ha vært bedre – et rustikt og tradisjonsrikt lokale i en litt røff stil, med plass nok både til å sitte og til å stå. Scenen var også av en størrelse som de fleste band kan trives på.Ølen smakte godt og street-fooden utenfor var også meget smakfull. Toalettrengjøringen var imidlertid noe varierende, men absolutt innafor sammenlignet med mye annet jeg har vært innom… Og det var kun blide fjes å se blant betjeningen.
Noe overraskende for mange var at stedet stengte serveringen klokka 01.00, mens det fortsatt var et band eller to som skulle spille? De som ikke var klar over dette fredag, hadde lært leksa si lørdag, men det førte til noe hoderysting.

Fengande Spetakkel
Men dette med at alkoholserveringa stengte et par timer før siste band var ferdig, det var noe merkelig. Kanskje er Haugesund kommune mer restriktive til å gi utvidet skjenkebevilgning, eller hadde ikke arrangørene tenkt på å søke om det?
Men så over til musikken. Det var tross det vi var her for, ikke ølet!

Novocaine
Band nummmer to var Novocaine. Her dreide det seg om solid rock, velspilt og tett av folk som kunne sakene sine. Sterke melodier og god framførelse ga meg skikkelig mersmak, så dette bandet kommer jeg til å følge med på heretter.

Stig Selnes i Fatal Fusion
Så kom det hyggelig besøk av to veteraner fra England. David Cross – kjent som fiolinist i King Crimson på tre studioalbum pluss live på 70-tallet – og David Jackson på saksofoner (gjerne to på en gang!) og litt av hvert – kanskje mest kjent fra Van Der Graaf Generator.

David Cross i David Cross Band
Det ble nærmest som å hoppe etter Wirkola da Seven Impale entret scenen etter engelskmennene. Denne unge gjengen – som spilte på Loreley i sommer – spiller en prog som tenderer mer mot jazz enn rock og med klare

Seven Impale
Siste band ut denne fredagskvelden vurderte jeg å stå over ettersom øyelokkene ble tyngre og tyngre, men samtidig var Ring Van Möbius et av de bandene jeg var mest spent på. En sniklytt på deres debut-EP for noen uker siden – som hadde offisiell release denne kvelden – gjorde meg veldig nysgjerrig på hvordan de var live. Så jeg ble. Og angret ikke, for dette ble et soleklart nytt høydepunkt! Som tidligere nevnt i Prognytt lovte bandet klassisk 70-talls prog på skiva – et løfte de absolutt holder – også live.
Da stålampene med umiskjennelig 70-talls utseende kom fram på scenen, og like etterpå lavalampa, begynte jeg allerede å glede meg! Så kom Hammond-orgelet på plass – komplett med innvendig lys slik at man kunne få en titt inn i det – og deretter ble scenen fylt opp med all slags vintage tangentinstrumenter, både en Korg og en Fender Rhodes (hvis jeg ikke tok feil) – her skulle alt være gjennomført og autentisk – ikke noe sampling her!

Thor Erik Helgesen i Ring Van Möbius.
Bandet leverte en forrykende konsert, med spilleglede og stor entusiasme. Knallgode låter og en Helgesen i toppform som på slutten til og med satte Hammond-orgelet nesten på høykant og virkelig tok den ut – gjorde at dette ble en skikkelig “höydare” på slutten av en lang festivaldag, og ikke en eneste sjel som ble igjen til “the bitter end” angret på det valget! Imponerende!
Heldigvis var det ikke langt å gå til hotellet ettersom det lå nesten ved siden av Høvleriet. Og da heisdøra nesten lukket seg rett foran meg, ble den raskt åpnet av personen som allerede var der, og viste seg å være vokalisten fra David Cross Band – en hyggelig fyr som jeg fikk en liten prat med. Og i gangen på vei til rommet mitt støtte jeg jaggu meg på Jan Eggum! På flyet til haugesund satt også forfatteren Dag Solstad og forfatter og historiker Hans Olav Lahlum – tydeligvis er Haugesund en populær by!
Været i Haugesund viste seg ikke fra sin beste siden hverken fredag eller lørdag, men jeg rakk en liten tur rundt i byen – som jeg sist besøkte i 2003 – før det var på tide å komme seg tilbake til Høvleriet igjen før dag to av festivalen.

Det Skandaløse Orkester

Gentle Knife – tre av ti…

Kjell Larsen i Ruphus.
Ruphus stilte på scenen med både Rune Sundby – fløyet inn fra Sverige for anledningen – og Gudny Aspaas. Og med gitarvirtousen Kjell Larsen i toppform og originalmedlem Asle Nilsen på bass så eksploderte bandet i spilleglede på scenen. Hele debutalbumet “New Born Day” ble spilt, pluss flere andre godbiter – mange av disse ikke spilt live på 43 år!
Og det lød kuler og krutt for å si det slik! Stemmene til Sundby og Aspaas var i høyeste grad intakte og det var ganske sjarmerende og vannvittig morsomt å se og høre hvor entusiastisk spesielt Rune Sundby var på scenen. Det var ingen tvil om at han var begeistret for å være der og det smittet nok over både på de andre bandmedlemmene og ikke minst publikum. En klassisker av en konsertopplevelse!

Rune Sundby og Gudny Aspaas i Ruphus. Bak skimter vi Asle Nilsen på bass. Og til høyre trommis Tore Wildhauer.

Kim Stenberg og resten av gutta i Magic Pie leverte solid, som vanlig.

Shaman Elephant
Det som i alle fall er sikkert er at gjengen bak denne festivalen fortjener både trampeklapp og klapp på skulderen – og en øl som takk for innsatsen. Fantastiske band, fantastisk musikk, fantastisk stemning, fantastisk sted og fantastisk flotte folk!
Jeg garanterer at jeg er på plass neste år også!
Comments are closed.