Procosmian Fannyfiddlers: Happy Accident (2017)

Last Updated on: 24th januar 2018, 10:50 pm

Vi har egentlig litt dårlig samvittighet for at vi ikke har fått hakket ut en anmeldelse av denne plata før nå. Skiva markerer nemlig en historisk milepæl i Prognytts historie. Den er nemlig det første fysiske eksemplar av ei plate som vi har fått tilsendt i posten i form av en ekte CD! 

[dropcap]S[/dropcap]amtlige anmeldelser i Prognytt siden oppstarten i mai i fjor har nemlig vært utført ved å lytte på digitale musikkfiler. Slik har det blitt etterhvert. Gleden var derfor stor i redaksjonen da konvolutten med det nyeste produktet fra Procosmian Fannyfiddlers dukket opp i postkassa!

Men, som vi har vært inne på før, det er få som skriver i Prognytt – kun undertegnede på fast basis – og altfor mye å skrive om og alt for mange plater å høre på! Hadde det vært inntektsmuligheter på å gjøre dette, så kunne det uten problemer vært en heltidsjobb!

Men nok om det, over til den siste skiva fra 2017 som jeg har på lista mi. Skal ikke utelukke at det dukker opp flere, men i alle fall foreløpig siste.

Procosmian Fannyfidlers tør vel også være et band mange proggere har hørt om før. Hvis jeg har telt riktig er dette deres tiende album, så det er absolutt veteraner på den norske progscenen som nå altså er ute med et nytt album. Samtidig kan vi vel også være enige at det er en ganske unikt band/progkollektiv som vi snakker om. Selv omtaler de musikken sin som burleskprog. En god porsjon med surrealistisk humor preger også bandet. Hvem andre enn denne gjengen kan finne på å bruke en frosks kvekking som en del av låta? Hør første spor…som da også har fått tittelen “The Plentiful Frog”!

Det er fire år siden forrige skive og bandet selv mener den nye skiva er noe mer spudlende og feststemt enn de to forrige, som hadde en noe mørkere undertone. “Sprudlende og feststemt” er så absolutt to ord som passer godt til denne løssluppenheten som preger albumet. Den musikalske galskapen kan på mange måter minne litt om både Suburban Savages og Panzerpappa, men i disse bandenes tapning framstår galskapen som mer strukturert. Hos Procosmian Fannyfiddlers er galskapen “all over the place”! Og det er positivt ment!

Litt skjeve takter, hyppige taktskifter og vendinger, noe sur til tider, men likevel sjarmerende vokal som passer veldig godt inn i lydbildet – alt har sin plass og høres naturlig ut slik denne plata turer fram. Det er litt synd at skiva (ja den kommer også på vinyl) har druknet litt i høstens plateslipp, for denne sjarmerende, tøylesløse, underfundige utgivelsen fortjener faktisk å bli lyttet til. Ganske så uprentiøs sammenlignet med mange andre progband – som av og til kan ha en tendens til å ta seg selv noe vel seriøst – jeg synes at jeg hører at denne gjengen på sju har det gøy når de setter i gang med sin kakofoniske prog!

Hvis du ikke sitter igjen med et lite smil rundt munnen etter å ha lånt ørene til denne skiva er det ikke håp for deg! 🙂 Det er litt herlig å høre musikere ha det moro og kose seg og egentlig peke litt nese til hele sjangeren. Her er det både lekenhet a la Zappa og Gong, samtidig som den musikalske og melodimessige kvaliteten opprettholdes – for det meste. Selv liker jeg best de låtene der det skjer mye, som de to første sporene. Utover plata er kvaliteten noe ujevn, men særlig “Caena Scriptura” bør nevnes i tillegg til det allerede nevnte åpningssporet.