Månefolket kom, så, sang og vant

Last Updated on: 30th april 2018, 09:17 pm

Den tredje utgaven av Progbotn gikk av stabelen på Kolbotn lørdag. Konserten var Norgesdebuten for det franske bandet Gens De La Lune, mens Loreley-aktuelle Gentle Knife entret scenen som oppvarming.

[dropcap]G[/dropcap]entle Knife – som også står bak arrangementet – entret scenen først. Bandet blir bedre og bedre for hver gang jeg hører dem, og morsomt er det også at de leker seg litt med noen av låtene og gjør små endringer her og der.

Det dukker alltid noe nytt opp i sangene til bandet når de spiller dem live, noe som gir både bandet og publikum en forfrisket liveopplevelse selv om det ikke alltid sitter 100 prosent. Noe trøbbel med mikrofonene i begynnelsen vippet ikke bandet av pinnen.

I det hele tatt leverte bandet en glitrende konsert, noe som lover godt for sommerens høydepunkt – konserten på NIght Of The Prog-festivalen i juli. Det var på samme sted de oppdaget Gens De La Lune – som gjorde en tilsvarende glitrende konsert der i 2016.

Gens De La Lune er ikke et band som er veldig kjent her i landet, og de fleste kjenner vel til bandet først og fremst fordi bandets grunnlegger, Francis Décamps, også var grunnlegger av det smått legendariske Ange.

Dessverre var det også slik denne gangen at det var flere som var til stede mens Gentle Knife spilte enn da hovedattraksjonen startet. Gentle Knife trakk sikkert endel fra lokalbefolkningen samt venner og kjente som ikke nødvendigvis har et forhold til prog, men som har et forhold til Gentle Knife.

Det var synd, for selv om man ikke forstår fransk, så ble det tidlig klart at Gens De La Lune leverte varene fra første strofe. Musikk er et internasjonalt språk og med et slikt ytterst kompetent band på scenen, som både bestod av dyktige musikere og en karismatisk vokalist samt sjefen sjøl fra sidelinjen med sin velkjente kumadori-sminke; så ble dette en festkveld!

At det var noe glissent i salen da de begynte på sine vel tilmålte 90 minutter så ikke til å bety noe for de fem franskmennene. Åpningsnummeret “Satanas” hentet fra debuten fra 2009 satt som en påle.

Sjarmerte publikum i senk gjorde også Francis Décamps da han leste noen setninger på norsk for å hilse et entusiastisk publikum velkommen. Det var liksom mer enn bare et “Hei” eller “God dag”.

Også vokalist Jean Philippe Suzan var i en særstilling med en kroppsmimikk, sceneutstråling, formidlingsevne og stemme som var i toppklasse. Stemningen var også høy da Ange-medleyen kom, med tydelig gjenkjenning på flere av låtene fra publikum.

Men samtidig var materialet til Gens de la Lune også av ypperste kvalitet, og det var ikke et eneste kjedelig øyeblikk mens de holdt på. Begeistringen over å være i Norge og spillegleden de viste var til å ta og føle på. Kommunikasjonen med publikum foregikk med noen få engelske og franske gloser og alt ble tatt godt i mot.

Hjemme i Frankrike er bandet nok noe mer kjent og populære blant franske progfans. Og på avslutningslåta var det like tydelig at de var vant til at publikum var mye mer med enn det publikummet som befant seg på Kolben. Men i Frankrike kjenner publikum låtene, det er ikke det samme når bandet spiller sin første konsert i Norge.

Men de som var der deltok entusiastisk med klapping og etterhvert synging på noen franske strofer – så de skal ha for innsatsen både på scenen og i salen! Avslutningsnummeret ble da også et høydepunkt i konserten, selv om det er vanskelig å velge seg ut noen favoritter, for her kom perlene på en snor!

Alt i alt en fantastisk konsertopplevelse og mitt høydepunkt så langt i år. Det vil si, TO konsertopplevelser, for som sagt i begynnelsen leverte også Gentle Knife varene! Ikke mer enn passende at Gens de la Lune inviterte alle i Gentle Knife opp på scenen for å takke også dem for en flott kveld og en fantastisk vellykket Progbotn.

Eneste nedturen må være at det var god plass til flere…