Populære canadiere fikk nesten ikke lov til å gå av scenen

Last Updated on: 3rd mai 2018, 03:13 pm

Et fullstappet Belleville tok meget godt imot canadiske Mystery da de norgesdebuterte i Oslo på selveste 1. mai. Det var så vidt at de fikk lov til å gå av scenen etter det som vel til slutt var det tredje ekstranummeret om jeg ikke tar helt feil. Gikk litt surr i tellinga til slutt.

[dropcap]F[/dropcap]ør Mystery entret scenen var det imidlertid The Windmill som sto for oppvarmingen. Siden det er dette bandet og kjernen rundt Hurum Progrock Society og We Låve Rock som hovedsaklig står bak dette, er det ikke mer enn rett og rimelig at bandet selv sørger for å få spilt litt.

Sist gang jeg hørte bandet live var vel som en oppvarming til rockemusikalen “Alchemy” da den ble framført på Høytorp fort i Hurum. Da var det tydelig at de ikke hadde spilt sammen på en stund (forståelig nok siden mesteparten av bandet var opptatt med “Alchemy”) og dermed satt alt i helt så helstøpt som man er blitt vant til.

Til tross for en stand-in bak trommene på grunn av sykdom, satt det hele mye bedre på Belleville. Bandet presenterte også noe nytt materiale – noe som virket meget lovende. Bandets tredje album er “like rundt hjørnet”, og etter at Mystery var ferdig litt senere på kvelden kunne da Morten L. Clason også avsløre at releasekonserten i forbindelse med den nye skiva vil bli holdt på Belleville torsdag 15. november. Merk av i kalenderen!

Men hovedattraksjonen denne kvelden var altså canadiske Mystery, som spiller symfonisk og melodiøs rock og befinner seg godt plantet i det jeg vil beskrive som neo-prog. At bandet var glade for å kunne spille i Norge for første gang kom tydelig fram. Etter en noe uforløsende start tok konserten seg kraftig opp, og med en karismatisk frontfigur i vokalisten Jean Pageau så tødde publikum også raskt opp og bandet ble bedre og bedre. Noe smårusk i vokal og koring dog, men før den siste låta forklarte trommeslager Jean Sébastien Goyette at bandet hadde pådratt seg forkjølelse under turneen, og ba om unnskyldning for at synginga kanskje ikke hadde vært helt på topp.

Selv har jeg vel for det meste kun hørt om bandet, og ikke hørt så veldig mye på dem, selv om det ligger noen plater hjemme. Derfor var mesteparten av det de spilte relativt ukjent materiale for meg. For undertegnede ble det likevel en meget hyggelig kveld, men låtmaterialet var noe ujevnt. Fra det helt store til det mer på det jevne. Dårlig ble det imidlertid aldri, så en god konsert var det så absolutt. Og hovedmannen selv, Michel St-Père, stod på venstrekanten av scenen og hadde et stort glis i skjegget hele tiden.

Når man kommer med et stort norgesfrieri ved å ta med seg et stort norsk flagg under det som i utgangspunktet skulle være kveldens siste låt, så har man publikum i sin hule hånd! Bandet satte helt tydelig stor pris på den varme mottakelsen de fikk, men jeg vet ikke helt om jeg tror på det de sa om at det norske publikummet var de første som sang med på låtene deres? De har riktignok ikke vært så veldig ofte i Europa, men likevel? 🙂

En kjerne av ihuga norske Mystery-fans var det i alle fall tydelig hadde funnet sin plass rett foran scenen, og kvelden ble derfor meget vellykket både for dem og oss andre.

Forøvrig var dette mitt første besøk på selve Belleville, et sted som ga mersmak.

(PS: Ingen bilder fra denne kvelden ettersom jeg ikke hadde med meg kamera, kun iPhone, og bildene ble for dårlige. DS. )