Pymlico: Nightscape (2018)

Last Updated on: 12th oktober 2018, 09:26 am

Pymlico er ute med sin femte fullelengder. Albumet ble sluppet i forrige uke og har fått tittelen «Nightscape». Singelen «Gabagool» kom allerede i begynnelsen av september, men hva så med resten av skiva?

[dropcap]B[/dropcap]andet har hele tiden ligget i den litt mer funky fusion-delen av progressiv rock, med instrumentaler som har vært friske og engasjerende. Bandet ligger forsåvidt fremdeles i dette landskapet, men mener selv at de på det nye albumet har flørtet litt mer med pop. Progressiv instrumental pop-fusion? Hmm…

Vel, vi kan jo leke oss med begreper, men selv synes jeg kanskje ikke at det er den store forskjellen på denne skiva og de av de foregående som jeg har hørt (må innrømme at jeg ikke har hørt hele katalogen til bandet, men mesteparten).

Men det skal innrømmes at Pymlico har et lett og lekkert lydbilde, og at låtene stort sett hele tiden har fengende hooks og rytmer. Det hele er veldig flinkt og prikkfritt utført, og produksjonen slår meg som ganske glatt på den måten at det mangler litt brodd og trykk. For en progger er dette ikke tøft nok, det er veldig pent og pyntelig og jeg savner litt mer snert.

Det er gjerne slik at det live blir akkurat mer snert og trøkk enn på plate, det er noe med studio- og innspillingsprosessen som gjerne gjør det slik. Derfor tror jeg dette materialet rett og slett gjør seg best framført live.

Å spille instrumentalmusikk er en krevende affære. Det skal så lite til før det blir kjedelig og man er avhengig av at låtene er bygd opp slik at man nettopp unngår det.

Det betyr både hyppige taktskift og toneskift, og en variert bruk av instrumentering. Her har Pymlico gjort en lur sak med å hente inn folk som fløytisten Ketil Vestrum Einarsen og flankert sin egen Marie Færevaags saksofon med både trombone og trompet. Det gir god variasjon.

På låta «Road Movie» heves en egentlig litt anonym låt betraktelig ved å bruke koring (aaaaa) i tillegg til instrumentene. Å plutselig høre en stemme blant alle instrumentene var en overraskelse, og det fungerte veldig bra! Låta “Ghost Notes” blir kanskje min favoritt – selv om det, såvidt jeg kan høre – ikke er så mange av dem i låta.

Låtmessig er det stor variasjon, men jeg blir likevel litt lei på slutten, det er som sagt pent og flinkt, men det blir litt for mye instrumentalmusikk for meg. Det passer nesten bedre å høre på plata innimellom, kanskje to-tre låter av gangen, Pymlico klarer nemlig ikke å fange – eller fenge – meg så bra at jeg ikke mister interessen innimellom. Låtene er gode, men ikke så gode.

En behagelig lytteopplevelse er det imidlertid uansett, men jeg skulle ønske at de kanskje torde å utfordre meg litt mer.

Bandet har releasekonsert på Belleville i Oslo i kveld kl. 21.00. De kommer også til We Låve Rock neste år.

Pymlico: Nightscape (2018), Apollon Records Prog. Kommer på vinyl, CD, og digitalt.

Har du skiva selv? Du kan gi din egen karakter under!