Årets debutalbum 2018 – resultater

Last Updated on: 18th januar 2019, 03:53 pm

Da har vi kommet fram til resultatene fra den første kåringen av årets album i 2018. Det dreier seg om kategorien “Årets Debutalbum” som inkluderer både norske og internasjonale debuter. Her kan det synes som om Prognytts redaksjon traff godt med sine nominasjoner.

For de fleste stemmene fra våre lesere gikk nettopp til de tre kandidatene vi hadde valgt ut, hvorav to helnorske og den tredje kandidaten et mer multinasjonalt prosjekt, dog med sterk norsk innflytelse.

Som vanlig kårer vi to vinnere i denne klassen, en som er valgt ut av vår redaksjon, og en som våre lesere har stemt fram.

I dette tilfellet var både Prognytt og våre lesere helt enige om hvilket album som fortjente prisen.

Årets debut 2018 ble dermed:

Ring Van Möbius: Past The Evening Sun

(Apollon Records)

Fra vår anmeldelse da plata kom ut i mai:

Ring Van Möbius er ganske ukompiserte i sin lefling med progrocken fra 70-året. De finner ikke kruttet opp på nytt, men mesker seg med alt det beste fra progen for over 40 år siden og drar det til og med ganske langt innimellom – litt på grensen kanskje.

Hadde det ikke vært for at de samtidig gjør det med et glimt i øyet og koser seg mens de gjør det, så kunne alt dette falt sammen som et korthus. Men det gjør det altså ikke.

Med tre låter fordelt over nesten 40 minutter kan vi konstatere at dette absolutt er old school prog. Ikke minst fordi både instrumenteringen og innspillingen er gjort på gamlemåten. Plata er selvsagt spilt inn analogt og Hammondorgelet som er dominerende i bandets musikk, skal være vaskekte 60-tallsvare.

Selv hevder bandet at de frøs fast i en tidskapsel tidlig på 70-tallet og nylig ble tint opp, klar til å presentere sin prog for folket… 

Bandets består av Thor Erik Helgesen på vokal, Hammondorgel, Fender Rhodes, Mellotron m.m., Håvard Rasmussen på  Barytonbass og effekter og Dag Olav Husås på trommer og perkusjon.

På en klar andreplass, både hos Prognytts redaksjon og blant være lesere kom den selvtitulerte debuten til Galasphere 347, som kom ut i sommer på Karisma.

Bandet består av nordmennene Ketil Vestrum Einarsen på fløyte og keybords og Jacob Holm-Lupo på gitar og bass. Begge kjent fra en lang rekke band og prosjekter, vi kan jo raskt nevne både White Willow og Weserbergland. På trommer finner vi svenske Mattias Olsson, kanskje først og fremst kjent fra Änglagård, men også som bidragsyter og produsent på en svært lang rekke band og prosjekter, ikke minst norske Pixie Ninja, som han også har spilt live med.

Denne skandinaviske trioen har fått med seg Stephen James Bennett på vokal, keyboards og gitar. Bennett er kjent fra band som Henry Fool og No-Man, samt fra samarbeidet med Steven Wilson. Han har også bidratt på flere utgivelser med The Opium Cartel.

I det hele tatt en ytterst kompetent kvartett som på sin tre låter lange debut spiller en symfonisk rock med drypp fra både spacerock og krautrock og en dose melodiøs neoprog for den saks skyld.  Flotte vokalharmonier og melodiøst og stemningsfullt, men samtidig med en liten “edge” om jeg kan si det slik. Musikken er dominert av keyboards med gitarene mer som krydder. Tre sterke låter og en debut som flere altså har merket seg.

Amgala Temples debut “Invisible Airships” har også fått mange stemmer. Oslo-trioen er sammensatt av musikere med en bred bakgrunn. Gitaristen Amund Maarud er vel først og fremst kjent som en meget habil bluesmusiker, mens Lars Horntveth, som spiller både bass, keyboards, gitar, steelgitar(!) og vibrafon, først og fremst er kjent fra Jaga Jazzist. Trommis Gard Nilsen har bakgrunn fra jazzen og kan skilte med en Spellemannspris fra 2015 som medlem i bandet Team Hegdal.

Sammen har trioen gitt en skive som både er innom jazz, bluesrock, spacerock, fusion og psykedelisk rock. Vanskelig å sette i bås, med andre ord, et ganske så besnærende album, utgitt på Pekula Records.

Faktisk kom det inn langt færre forslag i debutklassen i år enn i fjor, og de av våre lesere som har stemt har stemt på de kandidatene vi la ut. Det kan også synes som om vi ikke har kommunisert godt nok ut at denne klassen ikke bare gjelder norske utgivelser, men at også utenlandske debutalbum kunne tas med.

Selv prøver vi å hovedsaklig konsentrere oss om norske utgivelser når vi skriver om progalbum, og tar med utenlandske utgivelser når vi har kapasitet til det.

Men samtidig var det såpass mange som stemte på disse kandidatene våre at vi mener at det er et resultat som avpeiler meningen til våre lesere!