3. desember 2023
AnmeldelserKonsertNyheter

Live: Oak/Airbag på John Dee

Fredag spilte Oak og Airbag på John Dee. Vår anmelder var ganske så fornøyd.

[dropcap]O[/dropcap]ak var det kun en snau uke siden sist jeg så. Da fant begivenheten sted i et kirkebygg. To sett ble spilt, et viet deres nye musikk og et frem fra glemselen.

Denne kvelden fikk de kun et sett på rundt timen som var en blanding av gammelt og nytt. Lyden var bedre enn i Jakobskirken. Bandet viste seg fra sin beste side.

Leadvokalist Simen har en stemme hans mor kan være svært stolt av. Skal man kritisere Oak for noe er det kanskje at de må slippe seg mer løs på scenen. Selv om praten mellom låtene forsåvidt er løs og ledig, og tidvis sjarmerende – mer tydelig under kirkekonserten sist helg med Morten Harket-bemerkningene enn nå, slår det meg at det er noe nervøst ved fremførelsen deres. Litt mer intensitet takk! Dette er konstruktivt ment. Presentasjon er en del av greia.

Foto: Dag Rossing. Brukt med tillatelse

Airbag har jeg sett jevnt og trutt opp gjennom årene, sist på Close To The Rain for halvannet år siden. Første gang jeg så dem var i 2007 da de varmet opp for noen (antagelig The Watch eller Gazpacho) på samme sted som de headlinet i kveld. Den gangen ble jeg blåst av banen av det Gilmour’ske gitarspillet! Men allerede neste gang kjedet de meg grenseløst da settet deres var mye lenger i kraft at de var headlinere. Det var like før jeg begynte å røyke.

Men siden har jeg sett dem med ikke alltid jevne mellomrom opp gjennom årene. Og de har stort sett levert tilfredsstillende. Men denne gangen syntes jeg de var på det beste jeg har sett dem. Mer profesjonelt enn før med stadig skiftende backdrops på veggen bak var det og.

Airbag har etterhvert som de har fått et større repertoar å rutte med blitt et riktig bra band i Pink Floyd-tradisjonen, men jeg føler fremdeles at det er noe uforløst. Men de har nytt materiale på gang, hører jeg. Skal bli spennende å følge dem i årene framover.

Alt i alt ble det en fin kveld med to flotte norske band innen progsjangeren. Kanskje ingen av dem er helt på Wobbler eller Arabs In Aspic-nivå, men det er egentlig urettferdig å sammenligne da uttrykket er annerledes. La oss være enige om å fortsette å støtte dem alle.

Facebook Comments