Swifan Eolh & The Mudra Choir: The Key (Apollon Records Prog, 2019)

Last Updated on: 8th februar 2019, 11:49 am

Prisen for årets mest originale bandnavn går i år sannsynligvis til dette bandet fra Porsgrunn! Debutalbumet til denne kvartetten (selv om de høres ut som mange flere) er en miks av psykedelisk hippierock kombinert med elementer både fra jazz og folkrock. 

[dropcap]D[/dropcap]ebutalbumet er en ganske så ujevn sak. Låtmaterialet er ikke det sterkeste jeg har vært borti, men omtrent alle låtene inneholder besnærende elementer. Noen ganger glir det kanskje over i litt for mye av det gode, og den mannlige vokalen er ofte litt for kunstig og teatralsk for min smak.

Inspirasjonen til bandet må vel være både en dose Zappa og Gentle Giant, med King Crimson og Grateful Dead smygende rundt i kulissene. Det låter til tider ganske så friskt og livsbejaende, men balanserer på en hårfin grense som innimellom blir overskredet.

På flere av låtene kan man nesten få inntrykk av at det dreier seg om en god del improvisasjon da enkelte deler har en tendens til å kanskje trekkes litt for langt ut?

Samtidig gjør dette også at bandet framstår som ganske så lekende i sin musikalitet, og det er absolutt en god ting! Lekende er bandet også i oppkledningen, her må vel det meste ha vært innkjøpt på en tur til hovedstaden enten på Scorpius på Grünerløkka eller på Shangri-La på Jernbanetorget? 🙂

Gjennomført er de – det skal de ha!

Selv om låtmaterialet varierer noe er spesielt avslutningslåta – som også er tittellåta – den absolutt sterkeste på skiva, og et kutt jeg gjerne hører igjen og igjen, men helhetsinntrykket blir noe rotete for meg, kanskje en smule strammere arrangementer ville gjort susen?

Men da mister man kanskje også noe av lekenheten og spontaniteten, som er den største styrken til skiva?

Bortsett fra de små skjønnhetsfeilene og de kuttene som mer fungerer som overganger til neste låt enn som egne låter, så er denne skiva en hyggelig opplevelse.