Prognytt

Off-Larm. Litt Off-Broadway i forhold til By-Larm

Dag Rossing 5. mars 2019 Anmeldelser, Konsert, Nyheter

Karisma Records og deres underlabeler holdt hus på Uhørt i Strøget i løpet av By-Larm helgen i hovedstaden. På fredag fikk vi høre band som i hovedsak er lite relevante for Prognytt, men på lørdagen var det progrock som gjaldt.

Det ble en svært tidlig konsertstart.

Superlynx. Foto: : Kai Simon Fredriksen

Superlynx åpnet begivenhetene i halvfemtida. På ingen måte et progband. I kveld (ettermiddag) stakk de seg ut med sin psykedelsiske stonerrock.

Skulle gjerne vært mer positiv – jeg liker normalt stilen – men må si at jeg synes de har mye å jobbe med før jeg finner dem spesielt engasjerende. Låter for eksempel. De har en groove, men hvor interessant er det i halvannen time. Nå spilte de i tjue minutter, men de må tenke at en dag er de headlinere.

Fervent Mind. Foto: Rakel Emilie Emhjellen Paulsen

Andre band ut var Fervent Mind. Og nå begynner vi å snakke fugl. Jeg har sett disse tre ganger nå, og hver gang har de imponert meg litt mer. Stilmessig er vi i electronica-møter-prog-landskapet. Jeg gleder meg til den kommende debut-LPen, og jeg gleder meg enda mer til fortsettelsen.

Et meget spennende band. Jeg så flere av medlemmene blant publikum etter deres opptreden, og var fristet til å ta kontakt og overøse dem med komplimenter, men jeg kan jo ikke gjøre dem innbilske. Men keep it up, gutter og jente! Dere er inne på noe helt unikt.

Oak

Oak har et relativt nytt album ute og har blitt annonsert til årets Night of the Prog line-up.

Det er ingen tvil om at de er svært dyktige musikere og låtskrivere. Stilen kan beskrives som atmosfærisk prog, kanskje litt i stil med No-Man og Gazpacho, og da er det med en gang en stor fare for å bli stående å stirre for mye på skolissene sine.

Jeg ser gjerne en mer livlig sceneopptreden. Det virket litt usikkert i kveld (mulig det hadde noe med anledningen å gjøre).

Det er ikke det at jeg mener at dere skal hoppe rundt som Snurre Sprett på PCP (alt til sin tid), men snart står dere på Klippen (med stor K; det finnes mange klipper, men bare en Klippe) og da bør presentasjonen sitte.

Foto: Terje Skår

Wobbler regjerte Klippen i fjor. Jeg har sjelden eller aldri sett en bedre forestilling der. I kveld satt det muligens ikke fullt så godt. Men for all del, de var kveldens høydepunkt og hadde vel ikke spilt offentlig siden Drammen i fjor høst (der jeg var til stede og kan gå god for at det satt som dere-vet-hva i kram snø). Så også i kveld.

Vi fikk kun tre låter, men som det ble sagt, de var ikke akkurat 3 minutter og 25 sekunder lange. De fikk forøvrig nesten en time å boltre seg på, i motsetning til de andre bandene som måtte nøye seg med omkring tjue minutter hver. Wobbler er en nasjonalskatt. Det er ikke tull at de i 2017 ga ut årets beste progalbum. Selv mener jeg beste album uansett sjanger!

Synd at progsjangeren er så smal. På Victoria Station i London for et par år siden opplevde jeg, da jeg var ikledd en av mine Wobbler t-shirts, å få tommel opp fra en tilfeldig forbipasserende som ropte ut “Yeah! Wobbler! Great, man!” Ikke vet jeg om han var fiskeentusiast eller fan av bandet, men det gir meg håp.

Flott kveld fra fire Karisma-artister. Kort spilletid til tross.

Facebook Comments

Like this Article? Share it!

About The Author

Comments are closed.