Prognytt

Professor Tip Top: Hybrid Hymns (Apollon Records Prog, 2019)

Per-Helge Berg 8. mars 2019 Anmeldelser, Nyheter

Den lett psykedeliske progpopen til disse veteranene fra Bergen holder mål også denne gangen når bandet er ute med sin femte skive.

Det starter med den reneste spacerockatmosfæren med en introduksjon til mysteriumet rundt de svarte hullene og deretter går det over i den lett drømmende, flytende musikalske atmosfæren som Professor TipTop er eksperter i å male for sine lyttere.

Temaet for skiva er imidlertid mer rettet mot nåtiden og en verden som blir mer fremmedgjort og mindre menneskelig med den digitale utviklingen som skyter rekordfart.

Denne gangen er det nesten mer snakk om spacerock enn den lett psykdeliske rocken som sto i sentrum på forrige skive, som denne anmelderen likte veldig godt. Samtidig går de to begrepene ganske så sømløst i hverandre.

Det varieres mellom lange instrumentalpartier og atmosfæriske lydbilder til mer girarfokusert rock. Flere nydelige vokalharmoniseringer løfter også opp den vokale biten. Dette er folk som kan sin musikk-ABC!

Dog kan jeg til tider synes at det ligner svært mye på tidlig Alan Parsons og Pink Floyd (spesielt på noe av gitarspillet). Vokalen er også veldig flat og statisk og litt følelsesløs, om enn behagelig. Litt mer dynamikk her ville kanskje gjort seg?

Låtmessig synes jeg denne plata er noe mer ujevn enn den forrige, men det er flere virkelige perler her. Dog synes jeg det blir for rolig iblant, det er egentlig ingen raske låter som kan variere noe, det er hele tiden veldig rolige låter, noe som gjør at helheten kanskje blir litt vel rolig?

Når den mer rolige introen er unnagjort kommer de gode låtene som perler på en snor, jeg koser meg både med “An Akward Choice”, “Machine Emotions” og “The Dogs Are Coming”.  Deretter synes jeg det faller litt.

Riktignok overrasker “Data Mining” noe med et plutselig taktskifte som nesten har en countryfeel over seg og deretter en gitarsolo som nærmest er jazzaktig, men likevel en låt som fort blir glemt hos meg. Først når instrumentalen”Passion” kommer får man et fint øyeblikk igjen. Minner meg litt om tidlig Camel.

Deretter er det ikke så mye å rope hurra for…

Så de tre låtene jeg nevnte i begynnelsen, og “Passion” blir for meg essensen av dette albumet. De er til gjengjeld perler!

Professor Tip Top: Hybrid Hymns (2019), Apollon Records Prog. Sluppet 22. februar.

 

Har du hørt albumet? Du kan gi din egen karakter under!

 

 

 

Facebook Comments
  • Karakter
3.5

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.

Comments are closed.