Prognytt

Svenske «hårdrockere» down at the crossroads!

Dag Rossing 22. mars 2019 Anmeldelser, Konsert, Nyheter

Veikryss har jo alltid vært sentralt i bluesen. Jamfør Robert Johnsons låt «Crossroad Blues» popularisert av Cream med Eric Clapton i spissen, da som «Crossroads». Konsertscenen Crossroad Club var til å begynne med ment som en bluesscene, men omfavnet ganske fort hardrock, metal, punk og prog. Etter en konkurs for et par år siden gjenoppstod stedet (heldigvis) ganske fort som Krøsset. Sikkert med Språkrådets godkjennelse! Vi som utgjør Oslos musikkentusiaster er takknemlige, for dette er en av byens bedre scener i sin størrelsesorden.

Torsdag kveld var det Abramis Brama fra Stockholm som var headlinere. Dette bandet har holdt på i rundt tjue år med sin HÅRDROCK!!! (hører dere hvor mye tøffere det høres ut enn det norske «hardrock», barn?) med svenske tekster. Nettopp de svenske tekstene gjør dette bandet til noe virkelig spesielt.

Men først føler jeg for å slå et slag for oppvarmingsbandet Malossi. Gutta kommer fra Flisa, som ifølge mine kilder ligger et sted i ingenmannsland mellom sivilisasjonen og Sverige. Musikken kan beskrives som stonerrock. Det gjettes på at en og annen Kyuss-CD fant veien til Flisa før alle platesjapper forsvant fra kartet. Tekstmessig (det synges på norsk hele veien) henter Malossi mye fra dagliglivet i hjemtraktene. Hjemmebrent, blodtrimma mopeder og kinaputter kjøpt hos Söta Bror er yndete temaer. Musikalsk er de meget dyktige, men aldri «flashy». Jeg har sett Malossi et par ganger før, og kommer nok tilbake. De er et underholdende band. Sympatiske og uhøytidlige gutter. Jeg koser meg alltid når Malossi spiller, men vil nok si at hvis de vil videre fra dette nivået må de nok jobbe på både image og framførelse. Men for all del, gutter. Vi liker dere som dere er.

Malossi. Foto: Dag Rossing. Brukt med tillatelse.

Abramis Brama har funnet sin stil. Fire mann – gitar, bass, trommer og en vokalist som også drar fram munnspillet eller en tamburin eller kastanjetter der det føles logisk. Undertegnede så dette bandet for første gang i Stockholm rett før jul – etter å ha vært fan av platene deres i ti år eller så – og dette var kun andre gang. Vokalist Ulf Torkelsson er et syn i sin hvite Miami Vice dress uten skjorte under. Selv hadde jeg faktisk en identisk en på åttitallet (de som kjenner meg nå, og ikke kjente min klesstil den gang vil ikke tro det!) og slapp aldri gjennom tollen på gamle Fornebu flyplass uten å føle handsken. Det jeg ikke kunne skilte med på Fornebu, som Torkelsson kan, er at han mangler høyre hånd. Men kroken fungerer helt fint. Lett å glemme, imidlertid, når du skal håndhilse på ham. Hvilket jeg har gjort to ganger nå, en gang i Stockholm og en på Krøsset, men han tok det fint.

Jeg anbefaler alle med sans for klassisk handrock (HÅRDROCK!!!) å få med seg Abramis Brama ved første anledning. Det er ikke negativt at det synges på svensk, tvert om gjør det det en smule eksotisk. Som en musikalsk sammenligning trekkes ofte Black Sabbath fram, og selv om det ikke er direkte galt synes jeg at det er lettvint. På et tidspunkt under kveldens konsert fikk jeg assosiasjoner til Frank Marino & Mahogany Rush. Noen som husker dem?

Abramis Brama. Foto: Terje Embla. Brukt med tillatelse.

Litt om låtene. «Mamma Talar» fra debut-LPen «Dansa Tokjævelns Vals» er visst den foretrukne åpningslåta nå til dags. Den åpnet de også med i Stockholm før jul, da jeg ved en tilfeldighet kom i snakk med bandets originalvokalist Christan Andersen. En veldig hyggelig og sympatisk kar som var synlig stolt over hva bandet hadde fått til etter at han sluttet!

«Säljer din Själ» fra «Rubicon» følgte dernest. Og uten å ramse opp settlisten i rekkefølge fikk vi nøkkellåter som «Löpeld», «Kejsarens Nya Kläder» og «Kylan Kommer Inifrån». Jeg fryser på ryggen når jeg hører disse låtene! Lyden var kanskje ikke helt optimal på Krøsset denne kvelden. Jeg følte at vokalen ikke kom langt nok fram til tider. Men for all del. Ingen krise. Dette var helt klart en av mine bedre konsertopplevelser på denne siden av nyttår.

Abramis Brama er et av de beste hardrockbandene i norden nå for tiden. Konserten i kveld ble overvært av alt for få personer (60-70?). Men jeg tror de er innstilt på å komme tilbake. Kjenn deres besøkelsestid når det eventuelt skjer, musikkelskere!

Facebook Comments

Like this Article? Share it!

About The Author

Comments are closed.