Vårens plater – en oppsummering

Last Updated on: 19th oktober 2019, 01:21 am

Prognytt er dessverre håpløst på etterskudd når det gjelder anmeldelser av progplater. Vi har derfor tatt en avgjørelse om å ta et lite oppsamlingsheat for å få med noen ord om mange av de platene vi gjerne skulle ha gitt en en mer grundigere anmeldelse av. Tiden strekker rett og slett ikke til.

Det betyr ikke at vi har gått gjennom de følgende platene med hanekam, vi har hørt grundig på dem og føler at vi kan rettferdiggjøre en kortere omtale. Bedre med noen linjer enn ingen…

Albumet til trioen Trojka er så absolutt verdt noen linjer. Albumet “Tre Ut” kom ut allerede i slutten av mars og er oppfølgeren til mesterverket fra 2017 – “I Speilvendthet” – som Prognytt var svært begeistret for. Årets album fra trioen er også en orgie i vellyd og snerte musikalske vrier. Denne gangen kanskje enda mer poppete enn på forrige utgivelse, dog med noen vink til mer jazz og fusion enn direkte prog. Men selv om det låter mindre proggete enn før, så er det altså fortsatt høy kvalitet som gjelder over hele fjøla. Riktignok synes vi ikke det er like bra som forrige album, og noen av tekstene gir oss hodepine, men vel verdt en lytt fortsatt, selv om vi tenker at de med dette albumet kanskje beveger seg noe på ytterkanten av det vi definerer som klassisk prog. Men for all del – godkjent!

Trojka – Tre Ut – Apollon Records. Utgitt 22. mars. Utgitt på CD, digital, vinyl

 

Å sette Glutton i en spesifikk progbås er omtrent umulig. Heldigvis. Bandet har sin egen unike stil og leverer med “Eating Music” en glimrende oppfølger til forrige skive, “Outliers”. På det nye albumet finner man alt fra noe som nesten kan beskrives som industriell rock til prog og påostrock via både jazz og hardere saker. Ikke alltid min kopp med te, men det er mye hørbart på denne skiva, selv om det kanskje er av noe mer ujevn kvalitet enn på forrige skive. Bandet seiler uansett opp som ett av de mer spennende norske progbandene for tiden, og dette er en absolutt verdig oppfølger til forrige skive. Absolutt verdt å låne et øre eller to til! Må få med meg disse live en gang.

Glutton – Eating Music – Apollon Records Prog. Utgitt 10. mai. Utgitt på CD, digital, vinyl

 

35 Tapes er nok et nytt bekjentskap for oss. Bandet kom med sin debutplate “Lost & Found” i april. Musikken kan beskrives som noe drømmende, luftig og til tider forsiktig og melankolsk. Lydbildet er veldig rent, men ikke ukomplisert eller tynt av den grunn. Det er klassisk prog vi presenteres for her, men jeg kunne vel savnet noe mer trøkk innimellom. Det blir veldig forsiktig og småpent, synes jeg. Ikke veldig rockete eller hardt. Låtmaterialet er imidlertid sterkt, og framførelsen også ypperlig, selv om jeg ikke er helt begeistret for vokalen – da tenker ikke på vokalprestasjonene – men på produksjonen. Synes vokalen blir noe borte i miksen. Et absolutt hyggelig bekjentskap åkkesom!

35 Tapes – Lost & Found – Apollon Records Prog. Utgitt 5. april. Utgitt på CD, digital, vinyl

 

Mens forrige band kanskje var noe forsiktig og milde i sin uttrykksform, er det noe helt annet med prosjektet/bandet til Eric Sharma. Sharma er ute med albumet Beyond The Haze, som ble utgitt 31. mai, og toucher vel innpå sjangeren progmetal, selv om jeg personlig kanskje ville kalt det mer for prog hardrock? Men joda, til tider veldig tungt, men dynamisk og melodiøst mer enn rent teknisk og tungt. Låtene er sterke og vokalen upåklagelig. Kanskje noe vel oppskriftsmessig her og der, men profesjonelt og dyktig utført. Litt rett fram, skitten produksjon gjør at det aldri blir for pent og kommersielt, det låter tøft og friskt hele veien.

Sharma – Beyond The Haze – Egenutgivelse. Utgitt 31.mai. Utgitt på CD, digital, vinyl

 

Årets utgivelse fra Alwanzatar har fått tittelen  “Helsfyr Terminal Express”. Her fortsetter Krisla fra Tusmørke sine synthorgier med gamle trommemaskiner, samples og elektroniske eksperimenter, som vanlig med hjelp av tverrfløyte for å kanskje myke opp det litt harde elektroniske uttrykket. Selv må jeg nok innrømme at dette ikke treffer meg så veldig. Debuten var morsom og underfundig, og oppfølgeren var ikke helt på jordet den heller. Men når den tredje skiva kommer med det samme (og dette er ikke sarkastisk ment) lydsammensuriet, så kjenner jeg litt på den følelsen at dette ikke kanskje fenger meg lenger. Jeg tror man må være i en egen modus for å sette seg ned og fordype seg i dette, og den modusen er jeg ikke i denne gangen.

Alwanzatar – Helsfyr Terminal Express – Apollon Records. Utgitt 21. juni. Utgitt på CD, digital, vinyl

 

Nok en gang inviterer Jordsjø  oss inn til sitt eget, helt spesielle univers. Og nok en gang dreier det seg utvilsomt om godt håndverk, om enn ikke på høyde med “Jord”. Det er litt urprog over instrumenteringen med akustiske gitarer, fløyte, Hammond og Mellotron. Det er vakkert og stemningsfullt, mystisk og drømmende. Naturromantisk er et uttrykk som tidligere er brukt om musikken til Jordsjø, og det passer absolutt inn i beskrivelsen denne gangen også. Imidlertid blir det kanskje noe ujevnt over denne utgivelsen, selv om høydepunktene står som en påle. Det er relativt ukompliserrt til prog å være, det er lydbildet og stemningen som er det bærende elementet sammen med låthåndverket.

Jordsjø – Nattfiolen – Karisma Records. Utgitt 24. mai. Utgitt på CD, digital, vinyl (Pancromatic)

 

Plastic Sun kommer fra Notodden og spiller IKKE blues, men 70-talls-inspirert prog. Selv omtaler de det som “Telemarksprog”. Dog har medlemmene en variert bakgrunn, både fra blues og metal. Albumet er deres debut, og utgis av bandet selv. Trioen serverer kun eget materiale og gir ut skiva digitalt og på vinyl, som seg hør og bør (usikker på om det er tilgjengelig på CD). Med gjestespill på både saksofon og fløyte er dette en ytterst hørbar debutskive. Mange fengende riff og instrumentalpartier, men også god vokal og koring. Bandet leverer en frisk og knallsterk debut og er innom både jazzete partier, mer folkrockinspirerte seksjoner og klassisk 70-talls progrock med orgeløs og sinte gitarer. En absolutt imponerende utgivelse – her må jeg nok bla opp noen grunker og kjøpe inn vinylen!

Plastic Sun- Future In Retrospect – Egenutgivelse. Utgitt 3. mai. Utgitt digitalt og på vinyl.

 

Til slutt i denne oppsummeringen ( det gir meg alltid litt dårlig samvittighet å gjøre dette på denne måten, da alt arbeidet til artistene egentlig fortjener en lengre og grundigere omtale, men for å i det hele tatt få nevnt noen av utgivelsene og komme videre, så må vi gjøre det slik), har vi kommet til andreskiva (såvidt jeg vet) til Umpfel. Og her er vi tilbake til prog av den mer klassiske varianten med hyppige taktskifter og plutselige brekk som tar låtene i andre retninger. Umiddelbart bringer tankene meg til svensk prog av Flowerr Kings og A.C.T.-varianten når jeg hører på albumet “As The Waters Covers The Sea”. Selv kaller de seg for et progmetal-band, og mange av låtene på denne utgivelsen kan nok klassifiseres som det. Enkelte spor, som åpningskuttet, har imidlertid mer elementer av de nevnte bandene. Bandet er både harde og melodiøse og byr på pene vokalharmonier. Det hele blir til slutt veldig bra.

Umpfel – As The Waters Covers the Sea- Egenutgivelse. Utgitt 12. april. Utgitt på CD (?), digitalt