Det Skandaløse Orkester slipper konsertfilm fra Zappanale

Fredag slapp Det Skandaløse Orkester en konsertfilm fra sin smått legendariske konsert på Zappanale-festivalen i sommer. Prognytt har i den forbindelse fått tilsendt et reisebrev fra orkesterets Sondre Jørgensen…mulig reisebrevet blir like legendarisk…

[dropcap]S[/dropcap]ommeren 2019 dro Det Skandaløse Orkester til Zappanale Festival i Bad Doberan, Tyskland og leverte en maktdemonstrasjon uten sidestykke i tysk historie. De vant hele festivalen og endte opp som legender i Europa. Men til tross for at orkesterets første konsert utenfor Norge endte i triumf, så var ikke turen bare en dans på roser. Det var faktisk på nære nippet til at det hele endte i en fatal naturkatastrofe.

Vi hadde på forhånd hørt rykter om at Zappanale skulle være verdens fineste og koseligste festival og for flere av oss var det derfor en selvfølge å dra ned som publikummere og få med oss hele festivalen som varte fra torsdag til søndag. Til tross for at vi nå har blitt verdenskjente har vi enda ikke begynt å utvikle stjernenykker, rent bortsett fra gitarvirtuos Øystein Bech-Eriksen som ble fløyet inn med helikopter en time før konsertstart. De mer jordnære av oss kjørte bil gjennom Danmark til Tyskland sammen med et crew bestående av en manager, sjåfør, roadies, kameramann, og to groupies som dessverre viste seg å være lesbiske. Et døgn og to bilhavarier etter at vi dro fra Bergen ankom vi Bad Doberan natt til torsdag.

Konsertene på festivalområdet startet først fredag, men på torsdagen var det warm-up-party på Kamp Park i sentrum av Bad Doberan med konserter, grilling, god stemning og det ene med det andre. Festivalområdet ligger en halvtimes gåtur fra sentrum, på et jorde som vanligvis blir brukt til hestegalopp og trav.

Og en halvtime videre ut mot kysten ligger stranden Heiligendamm – Tysklands eldste badeby som ble anlagt til sjøbad av Friedrich Franz I Großherzug von Mecklenburg-Schwerin i 1793. Her tilbrakte vi mange timer hver dag og gikk glipp av en haug med konserter for å bade i Østersjøen og få følelsen av å leve som europeiske fyrster og høyadel.

Vi brukte for det meste bein eller skateboard for å bevege oss mellom destinasjonene, men det er også et damplokomotiv som går fra Bad Doberan, via festivalen og ut til Heiligendamm. I tillegg til transport driver også toget med vekking av camperne i form av høylydt tuting klokken 6 om morgenen…

Fredag startet konsertene på festivalområdet. Kl 15 begynte åpningskonserten på Main Stage og når den var ferdig begynte neste konsert på Mystery Stage, og slik kunne man gå frem og tilbake mellom de to scenene uten å gå glipp av noe frem til siste konsert var ferdig i 2-3 tiden på natten.

Selv om det for vår del ble mye strandliv sammen med den europeiske høyadelen fikk vi med oss de konsertene som virker mest fristende i programmet. Blant høydepunktene var Ali N. Askin, en tysker som kanskje er mest kjent for sin filmmusikk, men med dette bandet spilte han funky jazz som det innimellom gikk an å danse til.

Percussion under Construction var også bra, et tysk perkusjons-ensemble som kombinerte tradisjonell orkesterperkusjon med hjemmelaget slagverk og elektroniske lyder. SHOR band fra Ukraina var også gøy. De spilte rock som til tider ble litt heavy og med Balkan-tendenser.

Grandmothers, med 86 år gamle Don Preston og Bunk Gardner (fra det originale Mothers – Zappas første band) i spissen, var som alltid sjarmerende, men de låt noe mer rustent nå enn de gjorde da de bare var 82 år og spilte med en energi som de fleste ungdommer ville misunne dem, på Zappa Union i Oslo i 2015.

En annen mann som du skulle tro var mye yngre enn han fremstår, er 74 år gamle Napoleon Murphy Brock (hovedvokalist og saksofonist i Zappas band på midten av 70 tallet) Han var festivalens Special Guest og spilte blant annet sammen med Ed Palermo Big Band (US). De fikk vi dessverre bare hørt og ikke sett, for de spilte på hovedscenen da vi rigget opp til vår egen konsert. For oss var det perfekt riggemusikk og ryktene sa at det var både ganske så bra og at de stakk av med en velfortjent sølvmedalje. Ed Palermo og Napoleon kommer forresten til Oslo og Zappa Union til neste år.

Lørdag var det klart for det som vi alle hadde gledet oss mest til, nemlig Det Skandaløse Orkester fra Norge. Som kveldens siste band skulle vi etter planen gå på scenen kl 00.30. Flere av oss hadde imidlertid også blitt invitert med på å spille Terry Rileys minimalistiske klassiker “In C” under denne dagens åpningskonsert på hovedscenen, sammen med Fried Dähn & Zappanale Orchestra feat. Ali N. Askin, Ed Palermo, Chris Garcia fra Grandmothers og en haug med andre.

Resten av formiddagen gikk med til sol og bading. Det hadde vært nydelig vær hele uken og da har vi bergensere ofte en tendens til å tro at det skal vare for evig, men der skulle det vise seg at vi kom til å ta grundig feil. Vi var midt i byggingen av noen erotiske sandskulpturer og ante fred og ingen fare da det plutselig dukket opp noen mørke og skumle skyer langt borte i horisonten.

De begynte ganske snart å snike seg mot oss i et accelerando som tilslutt traff oss som med katastrofal styrke og blåste oss fullstendig over ende. Like etterpå åpnet himmelen seg og den neste timen fikk vi oppleve en regnstorm som vi aldri har sett maken til, selv om vi kommer fra Bergen og alt det der.

Da vi kom tilbake til festivalområdet var det fullstendig katastrofestemning og det viste seg at de hadde måttet avbryte konsertene og evakuere hele festivalen. Vi søkte dekning i noen telt og noen av oss la seg ned i fosterstilling og tenkte at alt håp var ute og at dette måtte jo bare være dommedag. Men heldigvis roet været seg kraftig ned utover kvelden og konsertene kunne fortsette.

Oppbruddet førte til at konserten vår ble forsinket med en time, men tyskerne var tydeligvis ikke klare for å gå tidlig i seng, så vi bare kjørte på med hæla i taket og hei hvor det går til langt på natt. Etter drøye to timer var vi ferdige og klokken 04.00, natt til søndag, ble det offisielt skrevet inn i historiebøkene at vi endelig hadde fått legendestatus i Europa.

Publikum var i ekstase og før vi dro fra konserten solgte vi plater og t-skjorter til den store gullmedaljen, til gråtende tyskere som sa at de hadde ventet i 30 år på musical evolution og så endelig kom Det Skandaløse Orkester.

Søndag var festivalens siste dag, og da ble vi invitert med på den tradisjonelle Goodbye-sessionen, og det endte opp med at en haug med legender, Zappaalumnier og søsteren til Frank spilte Røykesangen 1 av den bergenske kult-rapperen Gizze Gazz.

Vi anbefaler Zappanale Festival på det varmeste til alle som liker Zappa, bading og sjarmerende tyske småbyer. Men også til alle andre som har en variert musikksmak. Det finnes nok ikke mange festivaler som har en større sjangerbredde og et mer variert program. Det er heller ingen aldersbegrensning her og du kan trygt ta med hele familien. Det er ikke alt for trangt om plassen og det er både barnetelt og forskjellige aktiviteter for alle fra 0 til 100+ år. Maten som de selger på festivalen er også av veldig god kvalitet, og det er mange vegetar- og veganeralternativer.

Og så anbefaler vi alle å se hele konsertfilmen som vi har laget. Vi har lenge hatt ambisjoner om å lage en film som klarer å gjenskape energien i konsertene våre og nå føler vi at vi endelig har klart det med denne filmen. For første gang klaffet det meste i produksjonen: Vi spilte bra nok på opptil flere låter, fikk filmet det skikkelig fra nok vinkler til å skape variasjon og lydopptaket ble til og med ok.

Det eneste minuset er at vi ikke hadde mulighet til å justere lydnivåene (lydkildene består av et stereospor fra miksepulten som vi har blandet med to opptakere i publikum), så noen steder skulle lyden på noen instrumental-soloer vært litt høyere, men ellers fungerer lyden ganske så bra. Filmen viser høydepunktene fra den to timer lange konserten. Flere av låtene er ikke tidligere utgitt og i tillegg får du se gamle klassikere i ny drakt, en Zappa-cover, samt et hyggelig gjensyn med Yosuke fra Tokyo (mannen som en gang reiste fra Japan til Bergen, ene og alene for å se Det Skandaløse Orkester).

Vi kommer til å fortsette å prøve å lage flere fete konsertfilmer i fremtiden, så derfor må alle huske å abonnere på kanalen vår på YouTube. Til tross for at vi nå har blitt blitt legender i Europa og alt og det, så er vi fortsatt ganske så upopulære på akkurat den sosiale plattformen.

Skrevet av Sondre Jørgensen. 

Konsertfilmen har fått tittelen “Legends of Europe”  og kan sees i sin helhet her.

Det Skandaløse Orkester består av:

Sondre Jørgensen : Keyboards og vokal, Øystein Bech-Eriksen: Leadguitar og vokal, Mats Erik Zen : Vokal og gitar, Søster Pling: Vokal, perkusjon (og dans), Jørgen Haugland : Bass, Gjert Hermansen: Trommer, Morten Norheim: Tenor and sopransaksofon, William Grøv Skramsett: Trompet, og Nataniel Hjønnevåg: Perkusjon.

Trailer til konsertfilmen: