Prognytt

Årets internasjonale album 2019 – Prognytts nominasjoner

Per-Helge Berg 21. desember 2019 Nyheter

Da har vi kommet fram til Prognytts nominasjoner til årets internasjonale album innen progressiv rock. Her er fallhøyden ganske stor, ettersom vi prioriterer å skrive om, og i den grad vi klarer det, anmelde norske plater og artister. I det store utland er det en voldsom takt på utgivelsene innen prog, og dermed en adskillig større mengde med skiver vi sannsynligvis har gått glipp av. Men av de vi faktisk har fått med oss, så har vi klart å trekke ut tre favoritter fra året som snart er omme.

Ingen av de albumene som vi nå legger fram som tre av våre favorittplater for 2019 har vi rukket å anmelde. Men det har som sagt med prioriteringer å gjøre. Ett av dem er vi faktisk i gang med å skrive en anmeldelse av, paradoksalt nok! Den kommer kanskje før nyttår…sammen med i alle fall fire andre…

I år kommer to av våre kandidater fra nabolandet, og det var veldig nære på at ikke den tredje kandidaten også kom derfra, men beinhard prioritering skjøv det bandet lenger ned på lista.

Som vanlig er dette en høyst subjektiv liste! Husk at du også kan komme med dine egne favoritter i vår leserkåring! Send inn dine egne forslag til årets album innen kategoriene årets norske album, årets debutalbum og årets internasjonale album samt årets konsertopplevelse til post@prognytt.no innen 31. desember ved midnatt!

Men nå altså, Prognytts tre nominerte til årets internasjonale album:

Devin Townsend: Empath (Inside Out/Sony Music)

Siste skive ut av våre tre nominerte er multiinstrumentalisten Devin Townsend, som allerede i mars leverte et glimrende album som for mange kanskje er noe tungt fordøyelig. Mye av det han lager er kanskje alles “kopp med te”.

Dette er tungt, men også melodiøst og symfonisk og det er i tillegg et, eneste stort sammensurium av musikalske stilarter – til tider en kaotisk smeltedigel av musikalske inntrykk under progmetal-paraplyen.

Det er ikke et album som er det mest umiddelbare han har gjort, og det krever endel av lytteren, men så vokser det for hver eneste lytt så snart du knekt koden!  Det er derfor ingen tvil hos meg om at albumet fortjener å være absolutt høyt på listen over årets album.

Hasse Fröberg & Musical Companion: Parallel Life (Glassville)

Det hersker ingen tvil om at Hasse Fröberg og hans kumpaner har levert et av årets sterkeste album. Tittelkuttet er et ganske så typisk progopus med alle elementene som hører til, men Fröberg ibesitter et umiskjennelig talent for god låtskriving, så selv om det følger “oppskriften” så er det musikalske håndverket så bra at man ikke kan gjøre noe annet enn å gi seg over.

Fra start til slutt er dette musikalsk overflod av den gode sorten der Fröberg unngår å bli for pompøs og å falle i klisjegryta, men balanserer tilnærmet perfekt. Han har utmeislet sin egen stil, selv om inspirasjonen fra hans andre band – The Flower KIngs – nok er å høre både her og der.

Men han står fortsatt stødig på egen hånd. En perle av et album der vi ikke kan trekke fram noen direkte svakheter.

Opeth – In Cauda Venenum (Moderbolaget/Nuclear Blast)

Disse svenskene valgte faktisk å gi ut sitt album i to versjoner, både i svensk språkdrakt og i engelsk. Selv foretrekker jeg førstnevnte. Dette er det trettende albumet fra Opeth, og nok en gang leverer de et album “helt der oppe”.

På årets utgivelse gjør de en ny vri, og framstår som noe mørkere og tyngre enn på de siste skivene. Noe som absolutt kler dem. Samtidig klarer de å levere ytterst melodiøst håndtverk, det er ikke bare tungt og seigt, det er fengende, tungt og seigt!

Bandet benytter både sequencere, messende vokalarrangementer, akustiske gitarpartier og tøffe riff for å levere på høyt nivå nok en gang og i en mer progressiv stil igjen enn på de siste albumene.

 

 

 

 

Facebook Comments

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.

Comments are closed.