Prognytt

Solid comeback av Saga

Per-Helge Berg 26. februar 2020 Anmeldelser, Konsert, Nyheter

Saga var søndag kveld tilbake på Rockefeller, nesten på slaget to år og tre måneder etter art de holdt sin avslutningskonsert samme sted.

Riktignok insisterte frontfigur Michael Sadler på at bandet aldri hadde sagt at de skulle slutte og legge inn årene, men at de hele tiden hadde sagt at de skulle ta en pause.

-Vi var lei av å holde på i den samme tralten med nytt album, ny turne, nytt album, ny turne osv., sa Sadler (fritt oversatt) fra scenekanten foran et – nok en gang – fullsatt Rockefeller.

Michael Sadler. (Bildet er hentet fra en tidligere konsert.) Foto: Per-Helge Berg

Turneen bandet nå er ute på – skal vi kalle det en miniturne – har passende nok fått tittelen “Out Of the Shadows” – og det var da naturlig nok at bandet åpnet konserten med dette kuttet fra “Behaviour”-skiva.

Kanskje ikke den beste åpningen – dette er langt fra mitt favorittkutt, hverken fra dette albumet eller som helhet – men jeg forstår valget.

Det tok seg dog kraftig opp allerede fra andre låt, der vi til min store overraskelse fikk servert selveste “Catwalk” fra “Scratching The Surface”-albumet. DEN låta er det lenge siden jeg har hørt bandet spille live! Jeg må vel helt tilbake til 80-tallet.

Her må det skytes inn at jeg ikke så bandet live i en lang periode fra begynnelsen av 90-tallet og fram til 2005, men fra da av og fram til nå kan jeg ikke huske at bandet har spilt den live på de konsertene jeg har vært på.

Meget positivt ettersom det er en av de låtene jeg liker best fra det ikoniske albumet.

I det hele tatt overrasket bandet litt med låtutvalget, de hadde tatt med noen kutt som det var godt å få hørt live, som en av mine personlige favoritter “No Stranger” – et av de berømte kapitlene.

Saga på Rockefeller søndag. Mobilbilde.

Når man har holdt på så lenge som disse veteranene og har en slik enorm låtkatalog å velge mellom, så blir det uansett vanskelig å få plass til alle de låtene man gjerne vil spille, så det var flere klassikere som jeg endte opp med å savne.

Men slik vil det da uansett alltid være.

Summa summarium er det nok en gang umulig å gå skuffet hjem etter en Sagakonsert. Lydmessig var det varierende, men greit. Michael Sadlers stemme viser ikke tegn til svakhet, og nykomlingen Dusty Chesterfield var solid på bass og Moog etter at Jim Crichton har trukket seg.

Broder Ian var like solid som vanlig og Jim Gilmour ser ut til å kose seg bak keyboardene. Trommis Mike Thorne, som kom med i bandet etter en YouTube-audition i 2012, var også solid, og bandet viste ikke tegn til å kun spille på rutine.

Spillegleden har de fremdeles i behold, og selv om de nærmer seg pensjonistalderen er det ingenting som tyder på at de har fått nok ennå.

Det har ikke vi heller!

Facebook Comments

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.

Comments are closed.