Prognytt

Pendragon: Love Over Fear (2020)

Per-Helge Berg 16. mars 2020 Anmeldelser, Nyheter

I disse koronatider ble dessverre Pendragons første konsert i Norge 18. april utsatt. I skrivende stund er det ennå ikke avklart om den vil finne sted til høsten eller til neste år. Da kan det vel passe at vi endelig får rotet oss til å anmelde bandets siste skive, som kom ut i februar.

Albumet “Love Over Fear” er Pendragons ellevte studioalbum, og denne gangen slår bandet virkelig på stortromma.

Foruten den vanlige CD-utgivelsen (Pendragon ligger ikke på Spotify, men albumet kan kjøpes på andre digitale tjenester) kommer albumet også ut som dobbel gatefold-LP i farget vinyl, og som CD-bok med hele tre CD-er, masse bilder og tekstene. Og ikke minst nydelige illustrasjoner til hver tekst av kunstneren Liz Saddington.

CD-ene er den vanlige studio-CDen, så en CD med akustiske versjoner av låtene og til slutt en CD med instrumentalversjonene. Ikke så verst for et band som gjør alt selv og gir ut dette på eget selskap.

Vinylutgaven av albumet har forøvrig to ekstraspor som man finner igjen i CD-boksen på CD 2 – akustiske versjoner.

I denne digitale tidsalderen er vel dette veien å gå for å i det hele tatt kunne få solgt skiver, nemlig å lage noe helt spesielt og forseggjort ut av det, slik at de som kjøper albumet fysisk for noe ekstra.

Men i denne anmeldelsen er jo det tross alt det musikalske innholdet som står i fokus – for vi kjøper jo først og fremst musikken – ikke bare innpakningen.

Musikken og tekstene er som vanlig Nick Barrets domene. Med seg i 2020-utgaven har han Peter Gee, som sammen med Barrett har vært med siden begynnelsen i 1978. Clive Nolan kom med i 1986 og er også som veteran å regne, mens trommis Jan-Vincent Velazco er ferskingen om bord, med fartstid fra 2015.

For de som ikke kjenner til sistnevnte bør det være et godt tips å sjekke ut jubileumsboksen bandet ga ut i september i fjor.

Den inneholder tre CD-er med liveinnspillinger fra 2018, samt to CD-er som inneholder remiksete og remasterede versjoner av albumene “The World” (1991) og “Men Who Climb Mountains” (2014), der Velazco har spilt inn nye trommespor på noen av låtene. Anbefales, Velazco er en meget god trommis!

Men altså, nå skal det handle om “Love Over Fear”.

Selv er jeg ikke udelt begeistret for den brå og litt for hektiske åpningen på åpningslåta “Everything”, men den irritasjonen forsvinner fort, for utover både i samme låt og på resten av albumet presenteres vel noe av det beste bandet har laget på mange år.

Lydmessig låter bandet også friskere og mer inspirert enn på lenge – låta “360 Degrees” er for eksempel et friskt pust i Pendragon-katalogen med både fele og mandolin (høres, og funker som fjell. I låtene “Truth & Lies” og “Eternal Lies” er vi på den annen side tilbake i kjent spor fra bandets klassikere fra 80- og 90-tallet. Og det er absolutt ikke ment negativt! Clive Nolans keyboards på “Soul And The Sea” er utsøkte. De mer kortere sporene fungerer også som hånd i hanske, og gitarsoloen til Barrett i “Water” er vel noe av det beste han har gjort?

For meg er det albumet en umiddelbar favoritt – dette må da være høyt oppe på topplista til bandet. Nick Barrett låter inspirert både på vokal og i gitarspillet, tekstene er fullt på høyde med det beste han har gjort, og det er få melodimessige feilskjær. Spesielt vokalen i både allerede nevnte “Water” og på kuttet “Whirlwind” viser at veteranen fremdeles kan levere selv om vokalen hans kanskje aldri har vært bandets sterkeste side. På dette albumet overgår han forventningene.

Låtene jeg ikke har nevnt er heller ikke glemt, det er ikke noe fyllstoff her!

Dette er et comeback til god, gammel, form for Pendragon. Bandet har gått litt tilbake til den litt mer klassiske Pendragon-sounden og låter ikke så tungt og hardt som de har gjort på flere av sine utgivelser på 2000-tallet. Det kler dem, rett og slett.

Noe pirk her og der, men til sammen et fantastisk flott album – ikke minst godt hjulpet av en utsøkt produksjon og vellyd fra Karl Grooms side. Det har etter hvert blitt et kvalitetsstempel for bandene som har fått ham med i teamet. Han har både mikset og masteret plata, og produsert den sammen med Nick Barrett.

Det er veldig trist at vi ennå ikke får den første konserten på norsk jord med disse gutta neste måned. Selv krysser jeg fingrene for at Loreley-festivalen ikke blir avlyst, selv om jeg har mine tvil om at arrangøren klarer å gjennomføre den i det viruskaoset som verden opplever nå.

I det minste kan jeg sette denne plata på om og om igjen, og nyte et neoprog-band som låter friskere og mer inspirert enn på lenge. Det er ikke mange band som etter 40 år fremdeles kan komme opp med musikk som både gleder og overrasker og som inneholder nye ting og bare ikke trør i de samme sporene som før. Glansdagene til dette bandet ser ikke ut til å være over!

Jeg gleder meg virkelig som en unge til deres debut på norsk jord, om det blir til høsten, nærmere jul eller over nyttår!

Karakter (høyeste er fem):  4,5/5

Pendragon:  Love Over Fear (Toff Records / The Merch Desk, 2020). Slippdato 14. februar. Digital nedlastning, CD, 3CD-boks, 2LP Gatefold.

 

 

 

 

Facebook Comments

Like this Article? Share it!

About The Author

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.

0 Comments