Weserbergland: Am Ende Der Welt (2020)

Ketil Vestrum Einarsens prosjekt Weserbergland kom ut med sin andre skive tidligere i år. Manglende kapasitet i Prognytt har ført til at det har tatt altfor lang tid å få anmeldt denne plata, men bedre sent enn aldri, ikke sant?

[dropcap]P[/dropcap]å sin andre skive byr Weserbergland oss på kun én låt som er en reise i et musikalsk landskap som til tider er særdeles betagende, noen ganger mer utfordrende og noen steder byr på passasjer som tar pusten fra lytteren.

Albumet består som sagt av kun ett spor, som klokker inn på 42.39 minutter, og alle lydkilder er akustiske eller elektro-akustiske. Lydbildet er kanskje noe mørkere enn på debuten

Selv om Einarsen selv gjerne hinter til krautrock som inspirasjon til prosjektet er det så mye mer bak dette enn «bare» krautrock – som jo også hentet sin inspirasjon fra et vell av forskjellige stilarter og kilder.

Musikken inneholder elementer fra både jazz, avantgarde, elektronisk musikk og eksperimentell rock og samtidsmusikk. Det begynner rolig og avdempet for så å eksplodere i alle mulige retninger, samtidig som det hele tiden er en slags rød tråd gjennom det hele. Dette er ikke bare et nostalgisk tilbakeblikk til den tyske musikkscenen i sin mest eksperimentell fase, men også musikk som tilføres nye elementer, inspirasjon og lekenhet.

Det er et mektig stykke musikk som leveres her, og en utvikling fra debuten «Sehr Kosmisch, Ganz Progisch», men samtidig en slags hommage til den tiden krautrocken utviklet seg med alle sine innfall, samtidig som Weserberland altså videreutvikler dette ytterligere.

Det er ganske mange innfall her også!

Med seg på albumet har han bassist og gitarist Gaute Storsve, pianist Jan Terje Augestad, trommis Mattias Olsson, saksofonist Jørgen Mathiesen og Maria Grigoryeva på strings. Selv trakterer Ketil Vestrum Einarsen selvsagt tverrfløyte, klarinett og keyboards, samt gitar og programmering.

Karakter (høyeste er fem): 4/5

Weserbergland: Am Ende Der Welt (Apollon 2020) Slippdato: 24. april.