Hurum Live med smakebiter fra Monument Alley

Last Updated on: 28th oktober 2021, 06:52 pm

Sist lørdag var det duket for den første utgaven av det som er ment å bli en årlig foreteelse – Hurum Live. Bak arrangementet står We Låve Rock Concert-konseptet, og for proggere var det nok livedebuten til Monument Alley som var rosinen i pølsa.

[dropcap]H[/dropcap]urum Live er ment som en showcase for artister på eller med tilnytning til Hurumlandet, og det er avleggeren til Hurum Prog Rock Society – We Låve Rock Concert – som står bak arrangementet.

Selv om progrock står sterkt i We Låve Rock-universet, så er arrangørene ikke fremmed for å dra inn annen musikk også, og på en slik minifestival som Hurum Live kan man heller ikke bare by på én type musikk. Så dermed var det en variert musikalsk bukett som blomstret fra scenen denne lørdagen.

Monument Alley – duoen med Erlend Engebretsen fra Fatal Fusion og Astraea Antal fra Gentle Knife – ble lansert som et prosjekt for vel tre år siden, og gjorde sine første promotionsprell på Loreley i 2019.

Men siden da har de holdt kortene tett til brystet, før de slapp nyheten om sitt planlagte trippelalbum i november i fjor – med bidrag fra er stort antall musikere spredt utover hele Europa og ikke minst fra Norge.

Opprinnelig var det planlagt å komme med et lite stunt på We Låve Rock-festivalen i fjor, men så kom koronaen…

På Hurum Live sist lørdag avsluttet duoen kveldens program med smakebiter fra noe av det de har jobbet med så langt.

Det ble en ganske så multimedial forestilling med videoer og bildekarusell som backdrop. Først ble vi presentert for videoen som tidligere er sluppet med en improvisasjon for klaver, og deretter entret de to scenen og framførte tittelkuttet fra det kommende albumet – men uten at vi fikk vite hva det skal hete siden de fleste melodiene fremdeles kun har arbeidstitler, hvis Prognytt har forstått det riktig.

Deretter ble vi presentert for en melodi som også opprinnelig var resultatet av en improvisasjon. Ettersom dette også var dedikert til avdøde Sam Arne Nøland (trommeslager i The Windmill), ble det en tankefull og melankolsk stemning over det hele.

Så presenterte Monument Alley en melodi tilegnet kafevert Katja som mange faste reisende til Night Of The Prog på Loreley sannsynligvis har stiftet bekjentskap med. Dette var også settets lengste låt, uten at jeg satt med stoppeklokke av den grunn – vi får ta duoens ord for det!

Neste kutt ble en imponerende improvisasjon for to keyboards av keyboardvirtousen Erlend Engebretsen, som fikk ha scenen for seg selv mens backdropet viste en fotokarusell med bilder fra de tre årene fra øvingslokalet.

Til slutt, etter en del tekniske problemer, ble vi presentert for det som kanskje mest ga en pekepinn for hva de to til slutt vil komme opp med, da duoen framførte sitt siste stykke over en demo med flere av de musikerne som kommer til å delta på albumet. Med 16 instrumenter i demoen fikk vi den første ordentlige smakebiten av hvordan Monument Alley kommer til å låte.

Å komme med en bastant konklusjon på hva man synes av materialet på bakgrunn av de få smakebitene synes noe urettferdig overfor utøverne og det ferdige prosjektet, men materialet lød fortsatt noe uferdig – selv etter tre år- – og improvisasjon ser også ut til å være et viktig element, samtidig som jeg har fått forståelsen av at det foreligger mye ferdigskrevet materiale også.

Det som framsto tydelig  var den keltiske/folkrock-inspirasjonen, samt også en del klassisk påvirkning. Det hele låter ganske så storslagent og det balanserer på grensen til det pompøse, som det lett kan ende opp som med det orkestrale og storslagne lydbildet som det legges opp til. Heldigvis virket det som om de balanserte akkurat den biten godt.

Å felle en dom over prosjektet på nåværende tidspunkt er derfor helt umulig, men særlig med det siste kuttet i tankene, så virker Monument Alley fortsatt som et spennende prosjekt, så at man ser fram til det ferdige resultatet er det ingen tvil om!

Forøvrig var konserten også ledsaget av en utstilling av duoens effekter, blant annet en maske, en statue av en vandrefalk og en ekte vandrefalk funnet på Hurum og plassert i en glassmonter.  Nettopp vandrefalken ser ut til å bli en viktig del av det grafiske elementet til Monument Alley.

Men vi skal ikke glemme de øvrige artistene, selv om de havner klart utenfor Prognytts vanlige dekningsområde.

Kvelden startet med unge Liepa fra Litauen (men bosatt på Hurum). Hun framførte en miks av egne poplåter og coverlåter, stort sett akkompagnert av sin kassegitar, men også med noe backingtracks på et par låter.

Jeg likte best hennes egne låter og hun var fullt på høyden vokalmessig, noe hun beviste spesielt på jazzlåta «All Of Me».

Deretter fulgte Ragnar Blichfeldt Haug med sin til tider beske og ironiske humor og eminente tekster – i praktslag også denne kvelden.

Han sammenlignes gjerne med både Odd Børretzen og Ole Paus, og har nok hentet inspirasjon spesielt fra sistnevnte, men har fremdeles sin egenart.

Han binder hver låt sammen med morsomme historier om tilblivelsen av sangene og ble et friskt og humoristisk innslag denne kvelden.

Duoen Morten Fredheim og Terje Kjørlaug er for veteraner å regne etter over 20 år i musikkbransjen. Med to kassegitarer kommer de farlig nær betegnelsen «trubadurer» – men denne kvelden må betegnelsen i så fall benyttes med et positivt fortegn.

De presenterte både kjente og litt mer ukjente låter, men det jeg kommer til å huske best fra deres opptreden var deres flotte versjon av «Scoundrel Days» -den hører jeg gjerne igjen!