Omnus utfordrer med kontratenor og hard metal

Last Updated on: 3rd februar 2022, 02:10 am

Omnus kom i desember ut med sin debutskive «Stepping Stones». En rolig periode i denne bloggen må ta skylden for at vi ikke har omtalt utgivelsen før nå. I tillegg er jeg noe usikker på hvorvidt denne miksen av ganske så tung metal og klassisk avant-garde kan kalles progmetal, men etter prinsippet fra salmen «Gjør døren høy, gjør porten vid» – hvorfor ikke?

[dropcap]D[/dropcap]et er nemlig en høyst spesiell variant av metal trioen byr på, og noen innspill som nok i høy grad kan kalles progressive. Ikke alt lyder så veldig pent, men så er det da heller ikke det som er meningen.

Det hele er meget teknisk kompetent og veksler mellom å utfordre lytteren med smått kaotiske og knalltøffe «Age», til mer tradisjonelle progmetall som «Debauchee».

–Bandet ble startet av Ola Moum (komponist og pianist) og Christian Foldal (komponist og gitarist). Vi er begge klassisk skolerte musikere, noe som resulterer i at vi noterer ut all musikken vår. Lager vi noe vi ikke kan spille, så leier vi inn musikere som spiller det vi noterer, forteller Ola Moum til Prognytt.

I tillegg har duoen knyttet til seg Geir Wetterhus som vokalist og produsent.

–Visjonen til bandet er å kombinere de dype klassiske avant-garde røttene vi har med den harde metallen for å lage noe nytt, derfor bruker vi instrumentasjon som ofte hører mer hjemme på den klassiske arenaen enn i et metallband (eksempelvis kontratenor vokal). I klassisk musikk jobber man lite med DAWs. Hvis man først spiller inn noe er jo regelen at det skal mikses så lite som mulig i etterkant. Vi skjønte derfor tidlig at vi trengte noen med mikseerfaring i metall. Etter en stund fikk vi med oss Geir Wetterhus, forteller Moum.

–Det tok en stund for oss å finne stilen vår, og det har vært utrolig mye prøving og feiling i de siste to årene. Albumet «Stepping Stones» viser reisen vår for å finne det nye ethoset til Omnus, som er å kombinere det gamle og klassiske med en futuristisk gitarsound og komposisjon.

Musikkteknisk så inspireres Omnus av impresjonisme og ekspresjonisme, spesielt av komponister som Igor Stravinsky, Erik Satie og Charles Ives.

–Vi bruker store akkorder, ofte kvinter stabla på hverandre for å lage surrealistiske landskap. Instrumenter kan gjerne være tidvis fritonale før «belønningen» kommer i tonalitet. Gitarriffene baseres mye rundt polymetere, altså å ha flere taktarter gående samtidig. I låten «Age» prøver vi å gå bort fra dette systemet og lager heller et stykke der pulsen kan være vanskelig å finne, ofte bytter tempoet seg for hver takt, og polymeterene blir lengre, sier Moum.

Innen metall forteller bandet at de inspireres mest av Dream Theater, Igorr, Meshuggah og Rings Of Saturn.

Albumet er foreløpig kun utgitt digitalt ettersom det er snakk om en egenfinansiert utgivelse.

–Vi har veldig lyst til å få utgitt det på vinyl. Ikke helt sikker på når det blir, for det koster jo en del, og det er veldig lang ventetid på vinyltrykk om dagen, forklarer Ola Moum.

Noen planer om å gå live er det foreløpig ikke, siden Ombus foreløpig er et studiioprosjekt, men Moum utelukker det ikke.

–Vi er bare tre musikere, men vi er åpne for å gjøre ting live i fremtiden om vi får med oss dedikerte musikere, avslutter han.

Facebook Comments

Redaksjonen

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.