Breidablik: «Alduorka» (2022)

Last Updated on: 8th februar 2022, 07:32 pm

For en som er såpass båtinteressert som meg, og som går med planer om å bo i båt etter hvert, så er temaet for den femte skiva til Breidablik i utgangspunktet noe som bør passe meg perfekt.  Tittelen «Alduorka» skal nemlig stamme fra færøysk og bety noe sånt som «energien fra bølger». Så langt, så godt.

[dropcap]S[/dropcap]trengt tatt burde jeg vel kanskje ha anmeldt denne skiva sittende i båten, noe som ikke var praktisk mulig denne gangen. Med dette konseptet forventer jeg fyldige, atmosfæriske og symfoniske musikalske landskap som, når jeg lukker øynene, vil få meg til å lengte tilbake til båten og sommerens overfarter rundt Lista og over Stad.

Og jaggu meg er det ikke langt unna, selv om jeg måtte nøye meg med å ligge utstrakt i senga med headsett og lukkede øyne. Og jeg som ikke har vannseng en gang!

Best synes jeg Breidablik lykkes i det nesten 21 minutter lange åpningskuttet «Alda» – her får jeg nesten inntrykk av å befinne meg både under og over havoverflaten mens synthene går fram og tilbake i miksen (slik høres det i alle fall ut).

Selv om jeg har det gøy med å spille trommer som amatør, så kaller jeg meg ikke selv for musiker, men først og fremst en lytter, så jeg får bare beskrive det slik jeg oppfatter det.

«Alda» åpner med et pulserende synthteppe som, slik jeg oppfatter det, bytter på å være i fokus. For å holde oss til den maritime språkbruken, så oppfatter jeg dette som en bølgende, litt mørkere arsenal av synther som ligger i bakgrunnen, mens noen lysere og skarpere synther ligger i forgrunnen. Slik bølger det suggerende og atmosfærisk fram og tilbake og bytter om på å være i front.

Også etter hvert med en gitar som først overtar i front før den også overlater scenen hovedsakelig til synthene. Jeg måtte spille denne låta om igjen flere ganger etter hverandre allerede første gang jeg skulle høre gjennom plata. Så det tok en stund før jeg spilte resten… Et mesterstykke!

Dette er både klassisk, elektronisk, ambient og progressivt, men også med et mer moderne uttrykk som utvikler den tradisjonelle Berlin-skolen videre.

På denne utgivelsen har Morten Birkeland Nielsens soloprosjekt blitt utvidet til en trio. På forrige album – «Omicron» – som kom i 2020 – ble Håkon Oftung tatt inn i varmen og Breidablik definert som en duo, og denne gangen – med trommis Trond Gjellum ikke bare dratt inn som gjestemusiker, men som bandmedlem, så snakker vi altså om en trio. Fjerdemann involvert i prosjektet på bass, V’ganðr (fra blant annet Helheim og Taake), er oppført som gjestemusiker.

Det er noe perkusjon på åpningskuttet også, men jeg er litt usikker på om det er synth, det er såpass forsiktig at jeg nok ikke tror det er Gjellum vi hører. Dog setter han sitt tydelige preg på neste låt, «Orka I» – nesten fra begynnelsen. Og plutselig er Breidablik et helt annet band! Her kommer nemlig både bass og gitar inn på en helt annen måte og mye mer i sentrum.

Dog synes jeg både denne og neste kutt – » Rán» ikke helt treffer planken. Kan liksom ikke helt sette fingeren på det, men de treffer meg ikke like mye som høydepunktet «Alda».

Etter disse to tar det seg imidlertid opp igjen. Både «Hraznō» og den påfølgende «Himinglæva_Kolga» er vellykkede komposisjoner der førstnevnte utmerker seg med en besnærende bassynth og sistnevnte preges av gitar og fløytespill som hever låtene opp fra det tradisjonelle elektroniske lydbildet. Og når synthene igjen overtar, så fortsetter den litt mørke atmosfæren og stemningen.

Platas siste kutt, «Orka II», ble sluppet som single i januar, og er også et av albumets høydepunkt, igjen preget av akustiske trommer i en herlig groove og et besnærende synthtema. Smakfullt!

Som dere kanskje har lagt merke til, er alle låttitlene skrevet på det som jeg antar er færøysk, ettersom tittelen på plata også jo også stammer fra færøysk språk. Dog har ikke Google Translate færøysk som språkvalg, så det har jeg ikke fått dobbeltsjekket!

Albumet er en innertier for alle som liker den såkalte Berlin-skolen innen elektronisk musikk, men Breidablik utvikler den klassiske 70-talls-stilen ytterligere med sin egen unike vri. Neste gang jeg skal over Stad med båten min, skal denne skiva spilles – høyt!

«Alduorka» er for øvrig Breidabliks første utgivelse på Apollon Prog. Albumet kommer digitalt, på CD og på svart vinyl.

Karakter: 4 av 5

Breidablik: «Alduorka» – Apollon Records Prog 2022. CD, LP, Digital. Slippdato: 11. februar.

Facebook Comments

Redaksjonen

Jobber til daglig som journalist. Mangeårig progelsker. Båtgal og tar gjerne egen båt til progkonserter og festivaler (hvis mulig!). Amatørtrommis. Har en bred musikksmak, men med rock og progrock som favorittmusikk. Liker mange forskjellige band, som Gentle Giant, Genesis, Saga, The Windmill, Magic Pie og White Willow – for å nevne noen få.