Nok en vellykket We Låve Rock-festival

Last Updated on: 2nd juni 2022, 07:14 pm

We Låve Rock-festivalen var endelig tilbake i full vigør på Grønsand gård og med flere utenlandske navn på plakaten. Arrangørene kan klappe seg på skulderen nok en gang, men helt prikkfritt gikk det ikke for seg.

OBS: Saken er oppdatert med tilsvar fra We Låve Rock nederst i innlegget.

Vi må nesten begynne med en liten beklagelse over at denne anmeldelsen kommer noe sent, men i det minste klarte vi det før juni kom…

Hovedårsaken er at undertegnede startet årets båtferie med festivalen, og har vært i litt for bedagelig feriemodus den siste tiden.

For å summere opp festivalen så var det nok en gang ganske så prikkfritt gjennomført, både av arrangører og band. Siden undertegnede er ganske allsidig i musikksmaken, så var det heller ingen av bandene som ikke falt i smak, selv om jeg selvsagt likte noen bedre enn andre.

Jeg skal komme tilbake til bandene litt senere i dette innlegget, men skal ta først ta en liten oppsummering av totalinntrykket:

 3,5 av 5

Jeg hadde en kjempeopplevelse på festivalen, og koste meg med alle bandene. Hyggelige folk, god stemning, serviceinnstilte frivillige og smilende ansatte, og god mat.

At jeg likevel ikke gir mer enn 3,5 i karakter skal jeg forklare nærmere nå.

En av årsakene er at lørdagens headliner Kayak aldri kom seg ut av spillerbussen. Dette kan selvsagt ikke lastes arrangørene, men var absolutt en nedtur. Årsaken skyldes at – selv om folk tror det – koronapandemien langt fra er over. Kayak ble derfor sittende isolert i bussen på grunn av positive tester.

Litt merkelig da, at bandet som delte buss med Kayak – Lesoir – likevel fikk spille. Riktignok testet de negativt og skal ha sittet i en egen avdeling i bussen, men likevel synes jeg det kanskje var en liten risiko å ta.

I ettertiden ble det da også en god del smitte blant publikum. Siden vaksinegraden i Norge er høy fikk det nok ingen store konsekvenser, men jeg kjenner folk som ble syke og utslått. Men dette behøver ikke nødvendigvis skyldes Kayak eller Lesoir.

Jeg synes også det var vel sent – omtrent midtveis i programmet på lørdag – å si ifra på scenen at folk måtte holde kjeft under konsertene, både av respekt for musikerne og publikum på festivalen som faktisk er der for å lytte – ikke for å høre på skvaldring, plapring og fylleprat av voksne folk totalt uten respekt for andre.

Dette skulle vært adressert allerede på første dag – og i det minste flere ganger – gjerne før hvert eneste band – på lørdag. Da har jeg spesielt i tankene den hysteriske kvinnelatteren som kom fra bakerst i lokalet fredag, da Focus-legenden Thijs van Leer dedikerte en sang til sin nylig avdøde bandkollega. Direkte pinlig!

Av en musiker har jeg også fått høre at akustikken på låven gjør at skravlingen bakerst i lokalet høres mye bedre fra scenen enn det som er vanlig.

Jeg vil foreslå for arrangørene å trykke opp egne plakater om dette som kan settes opp ved inngangen og flere andre steder i nærheten, og at det innføres et forbud mot høylytt skravling i selve konsertllokalet. Opprett egne «pratesoner» enten utenfor, nede i puben eller – som en musiker foreslo – sett opp et slags forheng bakerst i lokalet, for eksempel bak lydmannen – der skravling kan foregå i moderate former. Folk vil uansett få med seg musikken, men et slikt forheng/sceneteppe bakerst vil kunne dempe noe.

I tillegg burde det stå både på billetter og plakater og infoskriv TYDELIG at folk som forstyrrer konsertopplevelsen kan bli bortvist fra konsertlokalet uten å kunne kreve penger tilbake. De frivillige må i så fall drilles på dette, eventuelt lei inn vektere i uniform som kan ta seg av denne oppgaven. Om det hjelper eller kan la seg gjøre vet jeg ikke, men synes i alle fall det er verdt et forsøk!

Overstadig berusede personer må også bortvises fra festivalen. Dette er nok personalet på Grønsand gård sitt ansvar, men la oss si det slik at hvis det hadde vært skjenkekontrollører på besøk fredag og lørdag, så ville Grønsand gård fått problemer…

Arrangøren må også bli bedre på å informere om praktiske ting, ikke minst om bussene tilbake til Asker. Jeg hadde selv ikke behov for buss siden jeg lå i båt i gjestehavna i Sætre, men bedre og hyppigere info om avganger på slutten av lørdagen ville nok vært en god idé. Jeg vet om personer som ikke rakk den siste bussen.

Jeg vil også oppfordre arrangøren til å legge bedre til rette for funksjonshemmede på låven. Stolene som var plassert på den ene langsiden, og som jeg som amputert og med dårlig gjenværende fot måtte benytte, forringer konsertopplevelsen siden man da ikke ser annet enn hodene til noen av musikerne – hvis man er heldig.

Jeg vil foreslå å fordele disse stolene på skrått på hver sin side foran scenen, slik at det er mulig å få en bedre opplevelse og utsikt også for de som ikke klarer å stå i 12 timer, rullestolbrukere og andre med funksjonsnedsettelser. Et bord for presse og fotografer på en av disse sidene vil nok også bli satt stor pris på!

Til slutt vil jeg også påpeke at det kanskje var litt for mange band på lørdagen? Det vil alltid oppstå forsinkelser under en festival, og på lørdag var jeg bare glad for at Kayak ikke fikk spilt, for jeg vet ikke om jeg ville orket mer!

Jeg savnet også innslagene fra Folkestad Rockeverksted som fram til i år har åpnet festivalen på lørdagene. Jeg synes det var koselig og morsomt å høre på ungdommene i forskjellige sjangre, og jeg synes personlig at festivalen mistet litt av sitt unike og koselige preg ved å utelate disse i år.

Sånn, da var all kritikken unnagjort! Totalt sett er jeg veldig fornøyd, som vanlig, men det er en del ting som kan og bør rettes på til neste år.

Så over til selve bandene. Her vil jeg fatte meg i korthet, og velger å ikke sette karakterer på bandene, men som allerede nevnt var det ingen av bandene som direkte skuffet meg. Det jeg liker med festivalen er at det er et vell av avarter i rockesjangeren, men det betyr også at ikke alt faller like godt i smak.

Fredag:

DIM GRAY: Leverte et veldig godt sett og framsto som yngre folk enn det jeg hadde trodd. Virket mer energiske på scenen enn på plata jeg har hørt, og falt absolutt i smak. Åpnet litt famlende og usikkert og ikke helt heldig med noen av vokalharmoniene, men ble raskt varm i trøya og fullførte på topp. At de skulle varme opp for Marillion på Marillion-weekend dagen etter kom ikke som en overraskelse etter å ha hørt disse. Og keyboardisten skal til høsten spille sammen med Big Big Train, så det borger også for kvaliteten.

TUSMØRKE: Første gang jeg opplevde også disse live, og det var en mektig opplevelse. De går virkelig «all-in» og har sitt helt eget musikalske uttrykk og tilstedeværelse på scenen. Gjennomført og mer spennende musikalsk enn jeg egentlig hadde trodd. Også et av høydepunktene på festivalen.

ARABS IN ASPIC: Dette trønderbandet var det også første gang jeg hørte live, og her satt det fra første tone. Vanvittig bra, skikkelig trøkk, gode melodier og omtrent perfekt framførelse for den gemene hop, selv om musikere og de som virkelig har pugget låtene deres nok fikk med seg et par ting innimellom. Men en knall opplevelse som ga mersmak! Jeg står/sitter ringside neste gang disse tar turen på disse trakter!

ELEPHANT9: Dette bandet stod for kveldens mest voldsomme og eksplosive framførelse. For en rå energi og for et vanvittig driv fra både bassist og trommis! Litt utenom det jeg hører på til vanlig, men dette traff meg midt i mellomgulvet og var morsomt og herlig å få med seg. Blir nok noen ekstra plater i samlinga etter dette!

FOCUS: De nederlandske proglegendene hadde jeg aldri trodd at jeg ville fått oppleve live, men endelig kom dagen! Og heldigvis kom de nok i egen bandbuss og var fri for koronasmitte! Bandet, med ett originalmedlem og et nesten-orignalmedlem, overbeviste stort og jodlinga på «Hocus Pocus» satt som et skudd, selv om den versjonen som ble servert kanskje ble vel langdryg selv om trommesoloen til Pierre van Linden var imponerende den også. Og jaggu fikk vi ikke «Sylvia» også – noe som jeg n

esten ikke hadde forventet.

Lørdag:

INFRINGEMENT: Dessverre har jeg ennå ikke fått hørt «Alienism» framført live, så jeg ble ikke lei meg da Infringement ble slengt inn i siste liten etter avlysningene. De åpnet lørdagen på forrykende måte, selv om jeg synes jeg kanskje har sett dem bedre før. Dessverre mistet jeg litt av helhetsinntrykket da jeg var dårlig i venstrefoten etter å ha stått litt for mye dagen før, og dermed ble sittende og mistet mye av det audiovisuelle. Men skuffet ble jeg absolutt ikke – gleder meg til å se dem på Loreley i juli!

LESOIR: Neste band ut var nederlandske Lesoir – som altså tydeligvis ikke var koronasmittet – i alle fall ikke før de gikk på scenen. Jeg fikk ikke med meg disse da de var support for Riverside i Oslo i pre-korona-tid, så jeg så fram til dette. Jeg klarte å skaffe meg den nå utsolgte «Babel»-skiva via Bandcamp foret par måneder siden og har i tillegg et par av skivene deres fra før, så musikalsk sett visste jeg hva jeg gikk til. Derfor gledelig å konstatere at de også overbeviste så det sang live. Et av festivalens høydepunkt for meg! Eneste bandskjorta jeg kjøpte under festivalen i år.

NEEDLEPOINT: Dette bandet er også et relativt nytt bekjentskap for meg, jeg har bare det forrige albumet deres, et album jeg likte veldig godt. Musikalsk sett er de inne på noe av den samme sjangeren som Elephant9, men i den mer psykedeliske varianten av jazzrocken, og ikke med den råskapen som førstnevnte hadde dagen før. For meg ble dette ikke den helt store opplevelsen, synes det ble mer masete enn elegant. Man kan kanskje også kalle Elephant9 for masete til tider, men det oppveies av den brutale villskapen de hadde på scenen, en energi jeg synes Needlepoint manglet.

VITAM AETERNAM: Dette prosjektet hadde jeg aldri hørt om før det kom på plakaten til We Låve Rock, og jeg fikk ikke rotet meg til å høre på dem på Spøttify før noen dager før konserten deres. Da fikk jeg til gjengjeld bakoversveis, så jeg var veldig spent på hvordan de kom til å være live. Jeg ble ikke direkte skuffet, selv om bakoversveisen manglet, men det ble likevel en fantastisk og mektig opplevelse. Spesielt med tanke på at bandmedlemmene omtrent ikke hadde øvd sammen før festivalen, ettersom de befinner seg i forskjellige verdensdeler og dette kanskje først og fremst var ment som et studioprosjekt? Det ga uansett mersmak, og jeg skal prøve å troppe opp hvis de gjør flere konserter i nærheten av meg.

HASSE FRÖBERG & MUSICAL COMPANION: 

Disse svenskene begynner å bli en gjenganger på We Låve Rock, og det har jeg ikke noe imot. Men denne gangen synes jeg den lille ekstra gnisten manglet. Det kan skyldes at de spilte mye fra sitt siste album, som jeg ikke har fått like godt inn under huden som de øvrige. De er jo ganske tradisjonelle i sin musikalske tilnærming, og kan til tider ligne litt vel mye på moderbandet til Fröberg – Flower Kings – og dette ble nok den opptredenen med disse som jeg setter nederst på listen av de fire-fem gangene jeg har hørt på dem. Direkte dårlig ble det selvsagt aldri, til det er disse for rutinerte, men det sprutet liksom ikke like så mye som de andre gangene.

DEMON: Siste band ut ble en liten sjangervri igjen. Demon har jeg selvsagt hørt om, men har ikke noe av dem i samlinga. Bandet ble invitert av blodfan Morten L. Clason fordi deres angivelig mest progga album – «The Plague» – snart fyller 40 år. Ifølge vokalist og grunnlegger Dave Hill var det mange av låtene på albumet som de ikke hadde spilt live på like mange år, men de tok utfordringen og spilte for første gang hele albumet i kronologisk rekkefølge før de avsluttet med en samling fra de mer rene hardrock/metal-platene som de begynte karrieren med og gikk tilbake til. Selv hørte jeg vel nesten ikke så veldig stor forskjell på proglåtene og hardrocklåtene, men bandet leverte de, og det var ikke noen dårlig konsertopplevelse å avslutte festivalen med!

Summa summarium blir altså at det på det musikalske var nok en vellykket festival, tross avlysninger både i forkant og på samme dag, men praktisk er det noen ting som må forbedres.

Helt på tampen må også nevnes Clive Nolan og Gemma Ashley, som lørdag holdt en litt forlenget konsert i festivalteltet like ved matboden. Jeg fikk dessverre ikke med meg alt på grunn av problemer med å stå for lenge, men som vanlig serverte de smakebiter fra rockemusikalene til Nolan og mere til, krydret med Nolans velkjente humoristiske kåserier og anekdoter mellom låtene. Neste gang skal jeg være tidlig ute slik at jeg får satt meg ned!

Beklager litt dårlige mobilbilder, men jeg hadde kun mobilen med, og var ikke i form til å klatre rundt scenen for å knipse!

Og til dere rasshøl som absolutt må ha syklubbmøte når bandene spiller: Hold kjeft! Spis is, drikk øl, klø dere på balla (hvis dere har noen), men hold for i helvete kjeft!!!

TILSVAR FRA WE LÅVE ROCK

Som leder av WLRF2022 har jeg lyst å kommentere noe av det som blir omtalt som negativt. I rekkefølge som påpekt i artikkelen.

– Kayak ble isolert i bussen slik du sier pga av positiv koronatest. Noe jeg ser som svært positivt av oss som arrangører – å ikke la disse komme blant folket ellers. Ingen kan noe for at man blir syk.

– Lesoir testet negativt alle som en. Vi ringte lege og spurte om hvordan vi skulle forholde oss. Ingen tiltak for mennesker som tester negativt, selv om de har omgås syke på en buss. La de spille, var tilbakemeldingen.

– At folk blir syke dagen etter festivalen eller noen dager etter kan vi ikke gjøre noe med. Det er åpent i samfunnet, folk går på konserter, kino og festivaler. Det er fritt opp til folk om de vil omgås andre eller ikke.

– Jeg oppfordret folk både fredag og lørdag å ikke prate i konsertlokalet, men dessverre er ikke alle flinke til å respektere band og publikum. Vi var 6-7 vakter rundt omkring som prøvde å følge opp og si i fra, men vi kan ikke kaste ut voksne folk som har kjøpt billetter, bare henstille om å være stille. Dette er et ansvar alle bør hjelpe til med og ikke bare arrangører. Vi har 100 andre ting å passe på, så sammen kan vi kanskje snu en slik holdning. Vi vil forsøke med plakater etc. nest år, men tror at det alltid vil være noen som vil ødelegge for lytterne.

– Det gikk ingen buss til Asker. Kun til Vettre Hotell tur/retur. Dette var det opplyst om både på web og FB-arr, samt plakater med tider. Det var kun forhåndsbestilte billetter og bussen var full.
Med 250 solgte billetter er det umulig å sette opp busser hit og dit. Busser er for dyrt ganske enkelt.
Dette vil det heller ikke være mulig å gjøre i fremtiden. Vi har et budsjett med max 400-450 billetter og der er det ikke plass til busser i skytteltrafikk. Beklager selvsagt dette.

– Vi skal gjøre det bedre for funksjonshemmede neste år. Jeg opplyste begge dager om at podiet ved lydmann var satt av til funksjonshemmede og at de måtte si i fra hvis de ønsket plass. Ingen sa i fra, så dermed ble området gjort tilgjengelig for vanlige funksjonsfriske. Vi vil bestrebe oss og gjøre dette bedre neste år.

– Det ble litt for mange band pr. dag og det vil ikke gjenta seg. Vi reduserer til 4+5 neste år. Grunnen var at vi flyttet et par band fra søndag til de andre dagene. Ikke minst på grunn av kostnader.

– Folkestad Rockeverksted eksisterer ikke pr. i dag dessverre.

Mvh
Morten L. Clason, We Låve Rock