Jubileumsfestival til seks i stil

Last Updated on: 12th oktober 2023, 10:35 pm

Jubileumsutgaven av We Låve Rock ble en stor suksess. Ikke bare på grunn av alle de eminente bandene, men også på grunn av at det meste gikk på skinner og publikum både koste seg og oppførte seg.

Men det holdt nesten å gå galt i siste liten, da Pendragons fly fra England ble kansellert og både de og arrangørene måtte kaste seg rundt og booke om. Det kostet 25.000 kroner ekstra i flybilletter (som vi får håpe de får mesteparten igjen fra British Airways) og sørget for at da bandet gikk på scenen fredag kveld hadde de fleste bandmedlemmene omtrent ikke fått sove noe i det hele tatt…

The Windmill:
Første band ut fredag kveld var The Windmill – der flesteparten av medlemmene er aktive med å arrangere festivalen, jobbe som scenearbeidere og det meste annet. Bandet holder på med sitt fjerde album, og vi fikk noen lovende smakebiter sammen med gode, gamle klassikere. Bandet virket nok noe rustne innimellom, men gjennomførte et meget godt sett, selv om undertegnede nok har sett dem bedre ved andre tilfeller. Men gutta skal ut og spille på Midsummer Prog Festival 2023 senere denne måneden (sammen med både Meer og Airbag) og vil nok være maksimalt skjerpet da. Dog har bandet aldri skuffet meg live, noe de heller ikke gjorde denne gangen. Solid levert, om enn noe rufsete innimellom.

Dave Cureton Band:

Nestemann ut var gitaristen i britiske IO Earth, Dave Cureton, som i fjor kom med sitt første soloalbum. Han stilte med eget band som inkluderte bandkompis Adam Gough fra IO Earth. Solo holder Cureton seg til instrumentaler, noe som i lengden kan være ensformig. Det synes i alle fall jeg. Og det er jo også en viss fare for at det hele kan ende i en «se-hvor-flink-jeg-er»-seanse. Men Cureton balanserte dette på en utmerket måte, og med sin scenepersonlighet og sitt publikumsfrieri  – kombinert med et knippe låter som var ganske så varierte og melodiøse i all flinkelheten –  så kom han godt ut av det likevel, og jeg gikk fra opptredenen med et smil om munnen og akkurat passe fornøyd.

Franck Carducci & The Fantastic Squad:

Franske Franck Carducci har fått et helt spesielt forhold til Norge og til We Låve Rock. Dette var fjerde gang han gjestet Norge med fullt band, og tredje opptreden på festivalen. Siden sist de spilte i Norge er hele bandet – bortsette fra Mary Renaud og Franck selv – byttet ut. Selv så jeg den nye konstellasjonen i London i fjor, og de imponerte meg da. Opptreden de kjørte på låven denne gangen var om mulig enda bedre og satt som ei kule – den beste konserten jeg har sett med dem. Spesielt fyrverkeriet Léa Fernandez bak trommene imponerte meg! Dette bandet leverer alltid live, og årets opptreden var ikke noe unntak.

Pendragon:

Endelig var det min tur til å oppleve Pendragon live, et band jeg har fulgt siden 80-tallet, men aldri har fått med meg fra scenekanten. Og det på deres første opptreden i Norge noensinne. Selv om bandet var slitne etter en strabasiøs reise og Clive Nolan etter eget utsagn holdt på å duppe av flere ganger bak keyboardet, så synes jeg at de gjorde en bra jobb – jeg ble i alle fall ikke skuffet! Men noe preget av lite søvn og noe stress var de nok. Jeg er veldig glad i «Love Over Fear»-albumet, som jeg synes er noe av det bedre de har prestert på mange år, så det var en nytelse å få hørt disse låtene fra albumet!

Adventure:

Adventure startet den andre dagen av festivalen og presenterte sitt store konsept om massemorderen Belle Gunness. De har jo gitt ut to album i dette prosjektet og fikk naturlig nok ikke plass til alt i sitt sett, så det ble en komprimert utgave vi fikk servert. Selv har jeg nok mest sansen for det andre albumet, og jeg fikk da også hørt noen av mine favoritter og ble fornøyd slikt sett. Aberet med Adventure live er at de er veldig introverte på scenen og dypt konsentrert om oppgaven. Ikke mye publikumsfrieri, for å si det slik. Unntaket er bassist og «toastmaker» Terje Craig. Men ytterst kompetent gjennomført og godt tatt imot av publikum.

Pymlico:

Pymlico er den strake motsetningen til Adventure. De må vel være i særklasse når det gjelder å oppvise spilleglede og entusiasme på scenen. Og lørdagens forestilling var ikke noe unntak, kanskje det beste jeg har sett av dem. Kanskje mest imponerende bar innsatsen til saksofonisten, som var «leid inn» siden bandets faste ikke kunne, og som bare hadde hatt tre øvinger med bandet. Han spilte seg i alle fall inn i hjertet hos samtlige publikummere. Hadde jeg kunnet gi seks i karakter ville jeg ha gjort det, men Prognytts skal går nok kun til fem.

Avkrvst:

Avkrvst gjorde faktisk, hvis jeg har forstått det riktig, sin debut-konsert på festivalen. Bandet er vel blitt ganske «hypet» innen progmiljøet, og kanskje bare de best innvidde hadde hørt om bandet før kontrakten med InsideOut ble offentliggjort. Men bandet leverte en tøff og profesjonell pakke komplett med en like tøff sceneopptreden med nærmest mørklagt scene, noe som ga et slående visuelt uttrykk i tillegg til musikken, som var både melodiøs og kraftfull. Et spennende bekjentskap, dog kanskje ikke helt i min gate, men jeg er jo åpen for det meste og hører gjerne på disse gutta igjen.

IO Earth: ‘

Gitarist Dave Cureton og keyboardist Adam Gough sto på scenen igjen denne lørdagen, men denne gangen med hovedbandet IO Earth. Bandet kan skryte av en norsk vokalist, Linda Odinsen, som i fjor kom tilbake til bandet etter å ha vært borte noen år. Jeg har ikke veldig stor kjennskap til bandet, men har noen album hjemme, og kunne derfor nikke gjenkjennende til flere av låtene, samtidig som det var noen som jeg gjerne hadde hørt live, men som jeg ikke fikk denne gangen. Men til å være første gang jeg hørte bandet live, så koste jeg meg, selv om ikke alt traff like godt.

The Flower Kings:

Jeg må beskjemmet innrømme at jeg aldri har fått helt taket på Flower Kings, men jeg har likt deler av materialet deres. Men jeg er mer vant til å se Hasae Fröberg stå på scenen med sitt eget band på låverocken enn å se han på scenen som del av Flower Kings! Faktisk er jeg litt usikker på om jeg har sett Flower Kings live før, jeg har et vagt minne om en konsert på John Dee for en del år siden, men det kan jaggu ha vært bandet til Hasse Fröberg da også! Gammel mann vettu, begynner å huske dårlig… Legenden Roine Stolt hadde noe problemer med teknikken og virket litt preget av det i starten, men tødde vel litt mer opp etter hvert. Akkurat som med IO Earth var det ikke alt som traff meg, men det var likevel mange høydepunkter, så det ble en god opplevelse dette også.

Pendragon:

Pendragon avsluttet også andre dag av festivalen, denne gangen noget bedre uthvilte enn dagen før! Det syntes jeg også opptredenen bar preg av. Denne gangen var det albumet «Not Of This World» som skulle feires, sammen med nok et utvalg fra den meget solide backkatalogen til bandet. Dermed ble det nok en festaften for en lykkelig Pendragon-fan, som ikke fant mye å utsette på denne kvelden heller!

Festivalen oppsummert:

I år kan jeg ikke gi noe annet enn full pott til arrangørene. Unotene fra i fjor var luket bort, publikum oppførte seg mye bedre, men Grønsand Gård kan vel også denne gangen prise seg lykkelig over at de ikke hadde besøk av skjenkekontrollører… Og prisene på mat  (som arrangørene ikke har noen innflytelse på) var like stive som i fjor.

Hva så neste år?

Neste års festival vil ikke lenger finne sted på Grønsand, faktisk ikke på en låve i det hele tatt, men i Asker sentrum, i kulturhuset der. Jeg skjønner de økonomiske argumentene for det (sparer vel nærmere 250.000 kroner bare på lyd, lys og bygging av scene), men jeg føler at jeg er skeptisk til en slik voldsom overgang. Festivalen var unik og hadde et helt spesiell stemning nettopp fordi den lå der den lå, både på Holm gård og Grønsand gård (jeg kom meg aldri til Sekkefabrikken på festival, men har vært utenfor og i området), så jeg frykter at hele festivalstemningen blir borte når den flyttes til sentrum i Asker til mer sterile forhold.

Logistikkmarerittet og økonomien blir kanskje bedre, men det unike ved festivalen, selve sjelen dens, er jeg redd for blir litt borte.

Men det finner vi ut av neste år, i år kan arrangørene hvile trygt på laurbærene sine!

(Beklager sen ameldelse, livet kom i veien. Beklager også dårlige mobilbilder, mulig jeg kan erstatte disse med andres bilder, men nå er jeg på båtferie i Sverige når jeg skriver dette, så det får eventuelt vente).