Godt levert på Gamla

Last Updated on: 12th oktober 2023, 10:34 pm

Lørdagens progtreff på Gamla ble akkurat det man håpet på. En kombinasjon av både nyskapende prog, klassisk prog og en dose med livets realiteter representert ved et ekte engasjement for Ukraina og ukrainske flyktninger.

Å kalle Monument Alley for en duo blir nærmest litt feil når man tenker på hvor stort det prosjektet egentlig er, men på scenen har MA stort sett bestått av de to grunnpilarene Erlend Engebretsen og Astraea Antal. Ved noen opptredener har de hatt med seg noen av bidragsyterne til prosjektet, og denne lørdagen var det en av prosjektets fire bassister – Ingar Sommerud – som stilte opp live på noen av låtene. Ved noen av låtene ble det også brukt backingtrack som fungerte som en liten pekepinn på hvordan dette til slutt vil høres ut når trippelalbumet er ferdig.

Stort sett dreier det seg dog om Antal og Engebretsen på scenen, på henholdsvis tverrfløyte og keyboards, og dette kan være en utfordring i en livesammenheng hvor det spilles instrumentalt bare med disse to instrumentene. For det første blir det kanskje litt spinkelt når man etter hvert har forstått at dette prosjektet – som vel først og fremst er et plateprosjekt – egentlig er så mye større og mer monumentalt enn det de to alene kan få fram. Og dermed også en viss fare for at det kan virke noe ensformig i lengden.

Men dette motveies av flere ting. Ikke minst Antals fargerike kostymer og måten hun forteller om hver komposisjon og hva de forskjellige melodiene er ment å formidle. Da får man et litt dypere innblikk i hva duoen prøver å uttrykke og hører mer intenst på det de framfører. I alle fall hvis man ikke er for dypt nede i ølglasset…

Så må man også ikke minst peke på at selve låtene – eller som jeg finner det mer naturlig å skrive: komposisjonene – også er sterke. Det blir kanskje ikke mye rock’n’roll med bare tverrfløyte og keyboards, men nettopp derfor er det godt å kunne høre på noe annet. For det er ingen tvil om at Monument Alley står for noe annerledes under den vide progparaplyen. Jeg har jo hørt dem live flere ganger nå, og oppdager noe nytt hver gang. Alt fra dramatiske, voldsomme og monumentale stemninger til de skjøre, rolige og vakre tonene. At ting heller ikke helt går som det skal live innimellom, er noe av det ekte ved liveopptredener!

At duoen har engasjement viser de også på andre områder. Monument Alley har i lengre tid samarbeidet med ukrainske kunstnere som har flyktet til Norge, og siden Antal også er billedkunstner har de opptrådt både på utstillinger og arrangementer sammen med ukrainere. På Gamla lørdag kveld var dette representert på scenen i form av både kjoler og hodepryd designet av ukrainske kunstnere, og i merchstanden der man kunne kjøpe kunsthåndverk laget av både voksne og barn der inntektene gikk til hjelp til Ukraina. Et av hodeplaggene Antal hadde på scenen ble også solgt til inntekt for dette arbeidet.

Overgangen til britiske The Book of Genesis var heller ikke så stor som man kanskje skulle tro. Bandets vokalist entret scenen i Genesis-kostyme, og fortsatte med hyppige kostymeskift gjennom konserten. Og selvsagt av den samme typen som Genesis selv benyttet på 70-tallet under sin progperiode med Peter Gabriel i front. Gjennomført også dette!

Vi fikk servert en lang liste av klassikere – når de fire første låtene er «Watcher of the Skies», «Carpet Crawlers», «Return of the Giant Hogweed» og «Firth of Fifth» – så vet du at du er «in for a good time» for å si det slik!

Dette var første gang jeg hørte dette bandet, fra før av er det vel italienske The Watch og canadiske The Musical Box som er det jeg har hørt av Genesis tribute-band, og førstnevnte er jo et band som hovedsakelig spiller egne låter, som dog er ganske Genesis-inspirert. Å sammenligne disse bandene skal jeg dog ikke gjøre, men konstatere at britene ikke gjorde skam på originalbandet!

Dette var nemlig et meget kompetent band, alt fra rytmeseksjonen og til gitarist og keyboardist imponerte, og vokalist Mike Morton var glimrende.

Det ble dermed en storslagen musikalsk reise tilbake til den perioden av Genesis som jeg først og fremst setter pris på selv, og låtvalget var det som sagt absolutt ikke noe å utsette på. Bassisten hadde noen stemmeproblemer (på bassen altså) innimellom, men det løste seg fint og morsomt var det også at Astraea Antal var med opp på scenen på et par av låtene.

– Etter 50 år var det på tide at en kvinne fikk lov til å «shittyflute» Genesis, sier Antal smilende til Prognytt.

Helt enig! 😀

Min første konsert med The Book of Genesis ga dermed absolutt mersmak. Den lille scenen på Gamla yter kanskje ikke bandets mer teatralske sceneshow rettferdighet, men er vel også kanskje riktig størrelse med tanke på at det kanskje ikke lenger er musikk som trekker det største publikumsantallet. Akkurat som under Junipher Greene-konserten sist torsdag var vel ikke publikum av den yngste varianten…

Dessverre fikk undertegnede ikke med seg slutten på konserten, og måtte gå under «I Know What I Like (In Your Wardrobe)» på grunn av jobb, men neste gang skal jeg bli til slutten. Og det er jo ikke umulig kan skje, ettersom bandet visstnok storkoste seg på Gamla også denne gangen. Og gjerne kommer tilbake.

Dessverre hadde ikke bandet med seg t-skjorter i størrelse høy, småfeit norsk viking, så jeg måtte nøye meg med en totebag, dog fylt opp av MA-skjorte og ukrainsk håndverk!

Karakter (fem høyest):