Sjarmerende Ruphus-jubileum på Rockefeller

Last Updated on: 27th oktober 2023, 06:54 am

Onsdagens jubileumsfeiring med Ruphus på Rockefeller ble etter hvert en ganske så sjarmerende forestilling der bandet kom hjem til sine egne.

Uten forkleinelse for resten av bandet må vi likevel konstatere at den som virkelig sto fram denne kvelden var vokalist Gudny Aspaas. For en fantastisk stemmeprakt hun – fremdeles – er innehaver av. Spesielt på hennes glansnummer «Trapped In A Game» var hennes vokalprestasjon til å få gåsehud av.

Ikke rart at det brøt ut spontan applaus blant publikum, noe det også gjorde under mange andre av låtene bandet framførte, med fortjent applaus til både Kjell B. Larsen og keyboardist Ola Aanje ved flere anledninger.

Larsen var virkelig i fyr og flamme med til tider gnistrende gitarspill og kompet var tett og godt hele tiden. Aanje hadde noen imponerende soloer å by på (skulle nesten tro han hadde vært i bandet hele tiden), mens originalmedlem Håkon Graf inntok en litt mer perifer gjestemusikerrolle og bidro på noen av låtene innimellom.

Bandet åpnet dog kanskje noe rufsete (eller som Morten L. Clason skrev på Facebook: ruphusete), og da vokalist Rune Sundby entret scenen virket han noe ukomfortabel med en gang. Både han og bandet åpnet litt varierende, men underveis i konserten spilte bandet seg varm og Sundby sang bedre og bedre og virket mer og mer komfortabel.

Litt morsomt, selv om det ikke har noe med Ruphus å gjøre, er at jeg nylig oppdaget at Sundby sang i dansebandet Vikings en periode etter Ruphus, noen få år før min egen bror ble medlem av bandet og spilte med dem i flere år!

Langt unna det Ruphus gjorde og fortsatt gjør, altså! For her gikk det unna med taktskifter og ikke akkurat tregreps-rock eller dansebandtakter. Eller som Kjell B. Larsen sa fra scenen. Det ble ikke danseband av oss siden ingen kunne danse etter låtene våre… 🙂

Jeg tror nok vi kan si at bandet på en måte kom hjem til sine egne på Rockefeller onsdag, for publikum var entusiastiske og lydhøre og stadig mer begeistret for det bandet presterte på scenen.

Alt gikk selvsagt ikke helt knirkefritt, men varmen både fra publikum og spillegleden blant bandet veide mer enn nok opp for det som måtte være av småfeil.

Som allerede nevnt var nok høydepunktet «Trapped In A Game», men jeg syntes også det svingte skikkelig av både «Back Side» og, ikke overraskende, «Colored Dreams» som satt som ei kule. I alle fall hvis man på død og liv skal velge ut noen favoritter.

Faktisk endte vi opp med å få nesten alle bandmedlemmene fra debutplata opp på scenen til slutt. For jaggu kom ikke gitarist Hans Petter Danielsen også med på slutten. Etter sigende hadde han ikke spilt gitar siden 1973 ettersom han da sluttet i bandet og fikk en imponerende karriere som lydtekniker og produsent istedenfor. Den eneste som ikke var med på scenen var den originale trommisen Thor Bendiksen, som for noen år siden måtte gi seg som musiker på grunn av hørselsskader.

Alt i alt en svært hyggelig kveld med gode minner og god musikk! Og ikke minst litt historiefortelling innimellom fra både Kjell B. Larsen, Rune Sundby og Håkon Graf. Vi får satse på at Sundby holder det han lovte – at de kommer tilbake til 100-årsjubileet! Men det er lov å komme tilbake før det også! 😀

Karakter (fem er maks): 

Settlisten (med forbehold om at jeg har notert korrekt!):

• Pictures Of A Day (fra Ranshart, 1974)
• Love Is My Light (fra Ranshart, 1974)
• Scientific Ways (fra New Born Day, 1973)
• Still Alive (fra New Born Day, 1973)
• The Man Who Started It All (fra New Born Day, 1973)
• Easy Lovers (fra Ranshart, 1974)
• Golden Age (ny 2023)
• Day After Tomorrow (fra New Born Day, 1973)
• Back Side (fra Ranshart, 1974)
• Trapped in a Game (fra New Born Day, 1973)
• New Born Day (fra New Born Day, 1973)
• Coloured Dreams (fra New Born Day, 1973)
• Ekstranummer: Flying Dutchman Fantasy (single, 1973)