Ring Van Möbius: Past The Evening Sun (2018)

Last Updated on: 21st juni 2018, 01:27 pm

Albumdebuten til Ring Van Möbius har vært lenge etterlengtet etter at jeg først opplevde dem live på Haugaland prog- og rockfestival i fjor. Deretter kom den fantastiske singelen “When The Sea And The Universe Were At One ” – som vi i Prognytt ga høyeste karakter til. Nå kommer da endelig selve albumet! 

[dropcap]R[/dropcap]ing Van Möbius er ganske ukompiserte i sin lefling med progrocken fra 70-året. De finner ikke kruttet opp på nytt, men mesker seg med alt det beste fra progen for over 40 år siden og drar det til og med ganske langt innimellom – litt på grensen kanskje.

Hadde det ikke vært for at de samtidig gjør det med et glimt i øyet og koser seg mens de gjør det, så kunne alt dette falt sammen som et korthus. Men det gjør det altså ikke.

Trioens debutalbum ble utgitt i mai, men høy arbeidsmengde og sykdom har gjort at vi ikke er klare med anmeldelsen før nå.

Med tre låter fordelt over nesten 40 minutter kan vi konstatere at dette absolutt er old school prog. Ikke minst fordi både instrumenteringen og innspillingen er gjort på gamlemåten. Plata er selvsagt spilt inn analogt og Hammondorgelet som er dominerende i bandets musikk, skal være vaskekte 60-tallsvare.

Selv hevder bandet at de frøs fast i en tidskapsel tidlig på 70-tallet og nylig ble tint opp, klar til å presentere sin prog for folket…

Det kan forsåvidt stemme, for det er ingenting i musikken som bringer tankene til noe annet enn 70-tallet!

Orgelet får gjennomgå på alle mulige måter, og hele plata låter friskt og ekte. Savnet av en gitar er ikke-eksisterende (trodde aldri jeg skulle skrive den setningen!), fuzzbassen og trommene holder mer enn nok til å gi trioen og musikken liv! Og ikke minst originalitet i 2018.

Det er som sagt ikke mange låter på denne skiva, tre i alt. Hovedeposet er den nesten 22 minutter lange tittelåta. Akkurat som singelen «When the Sea and the Universe Were At One» som kom i fjor, klaffer alt i denne låta, som inneholder alt hva et proghjerte kan begjære – totalt uten dødpunkter av noe slag. Det starter friskt og rockete med gjestesaksofonist Karl Christian Grønhaug i front. Deretter er det både rolige og hektiske, til dels noe frenetiske, partier om hverandre, med noe jazzete innslag.

Vokalen til Thor Erik Helgesen kan minne endel om et annet band fra samme tidsepoke, noe flere andre anmeldere har vært innpå også, nemlig Van Der Graaf Generator. Jeg kan til dels være enig, og man putte inn en dose med både ELP og tidlig King Crimson for den saks skyld.

Likevel mener jeg at Ring Van Möbius kommer ut av dette med nok egenart i miksen til å ikke være et total kopistband heller. Det er lov å hente inspirasjon fra andre storheter! Og låtene som sådan står absolutt på egne bein.

Andre kutt, eller første låt på side B som man ville sagt på 70-tallet, er den mer rolige «End of Genius». Den fungerer for meg mer som et lite sidespor for å hente seg litt inn etter den episke tittellåta. Nesten med en varighet i typisk popsangtradisjon dog…

«Chasing the Horizon» avslutter tidsreisen og klokker inn på nesten tolv minutter. Også den begynner rolig og er egentlig mer jazz enn rock. Brente bandet opp alt kruttet under førstelåta? Fungerer fint også den, men det er og blir «Past The Evening Sun» som blir beholdningen på denne skiva.

Noe ujevnt altså, og de to “korte” låtene har ikke samme kvalitet som åpningslåta (og fjorårets single), men absolutt en knallsterk debut fra en trio jeg håper å høre mye mer fra i årene som kommer!

Bandet består av Thor Erik Helgesen på vokal, Hammond L100, Fender Rhodes, Clavinet D6, Moog Satellite og Korg MS20. Håvard Rasmussen spiller Fender Bass VI og effekter, mens Dag Olav Husås står for trommer, timpani, perkusjon og effekter.

Plata kom ut 25. mai på Apollon.

Har du skiva selv? Du kan gi din egen karakter under!