Electrond klar med debut-EP og live koronakonsert

Last Updated on: 23rd mars 2020, 08:31 am

I februar i fjor debuterte Electrond med singelen “Speedy Gonzales Rides Again”. I dag slipper han singel nummer to, som er hentet fra hans første EP, som treffende nok har fått navnet “EP”. Samtidig kommer nyheten om at han kommer til å avholde slippfesten på stream fra øvingslokalet.

[dropcap]B[/dropcap]ak navnet Electrond står selvsagt den godt kjente trommeslageren Trond Gjellum, kanskje mest kjent for å daske skinn i Panzerpappa og sitt eget band Suburban Savages – begge med høy status i prog-Norge. I Electrond er han imidlertid helt alene, både i studio og på scenen, i soloprosjektet som framfører det han selv kaller for episk elektro-prog.

Singelen han slipper i dag er spor to fra EPen, “Seven and Five, the Eternal Friends”. Den kan lastes ned her for en minstepris på kun 1 euro! I disse koronatider klarer du sikkert et par ekstra… Selv beskriver han den som “en episk historie om to nummer som prøver å kombinere polymetre med dansbare grooves”.  Og tilføyer i et innlegg på Facebook at “In these strange times you need some strange music to dance to!”.

Gjellum har det han kaller for en livslang kjærlighet for progressiv rock, men som så mange andre proggere hører han selvsagt på annen musikk også. Hans ønske med Electrond var å kunne kombinere progressiv rock med sin kjærlighet for elektronisk musikk. Under navnet Electrond har han da også siden tidlig i 2018 spilt på flere steder i Norge, og til og med på den velrenommerte klubben The Zoo i Athen i Hellas.

Til Prognytt sier Trond Gjellum at man godt kan kalle Electrond et prosjekt der han får utløp for kreative ideer som ikke passer inn i de bandene han spiller i.

-Ja, du kan godt si det er en slags ventil for all den musikken jeg har inni meg, og som jeg føler at ikke umiddelbart passer inn i de to andre bandene jeg spiller i. Jeg elsker akustiske trommer, og har spilt det aktivt i 35 år, men samtidig har jeg også en enorm fascinasjon for synther og elektronikk, noe jeg ville jobbe mye mer med enn Panzerpappa og Suburban Savages sitt uttrykk “tillater”, sier han, og fortsetter:

-I tillegg til å være progrockentusiast på min hals, er jeg også veldig glad i mye annen musikk, og da spesielt elektronisk basert musikk som balanserer på kanten mellom den poppa og progga. Da tenker jeg på band som The Residents, Devo, Talking Heads og sånn i den poppa leiren, og Kraftwerk, Front 242, DAF, Fat Gadget og slikt i den andre leiren. Jeg er også veldig glad i mer episk, storslagen og langstrakt elektronisk musikk som tidlig Tangerine Dream og Klaus Schulze. Dette følte jeg ikke hadde noen umiddelbar plass i de andre bandene mine, så da ble Electrond løsningen. Jeg digger å spille i band, men det fine med Electrond er at siden jeg er alene og alt er elektronisk (med unntak av vokalen), blir det veldig lett å spille inn, mikse og fremføre siden man ikke er avhengig av andres timeplaner, sier Gjellum.

Tror du at det å få utløp for andre ideer i dette soloprosjektet også kan virke positivt inn på den kreative prosessen i Panzerpappa og Suburban Savages – at du på en måte kommer tilbake dit litt mer “oppildnet” om du forstår hva jeg mener?

-Det kan du godt si. Jeg merker også at jeg som trommis i enda større grad tenker på hvilken rolle trommene skal ha i musikken, og jeg merker at jeg i Panzerpappa og Suburban Savages tenker enda mer nå enn før på å “spille for låta”. Samtidig som jeg elsker friheten med Electrond, er det noe godt og trygt med å spille i band, å hele tiden forholde seg til andres innspill og tanker, og merke hvordan ting går fra noe til noe helt annet bare fordi noen andre har hørt det med sine ører, mener han.

Hvordan går du fram når du skriver denne musikken? Er det mye improvisasjon eller er det like strukturert som det for eksempel kan virke som det Panzerpappa gjør?

– Electrond-låtene har, som Panzerpappa og Suburban Savages-låtene jeg skriver, utgangspunktet i en eller annen ide som gjerne dukker opp i hodet når jeg ikke sitter med et instrument. Det som er annerledes med Electrond, er hvordan jeg så videre jobber dem fram. I Panzerpappa tenker jeg mer lineært, altså at her er begynnelse, her er midt og her er slutt, mens i Electrond jobber jeg på en annen måte. Jeg bruker et innspillingsprogram som heter Ableton Live, og i det kan man legge inn såkalte clips av melodier, akkorder og rytmer i en matrise som kan trigges enten manuelt av brukeren, eller ved hjelp av en rekke algoritmer som genererer grader av tilfeldighet. Særlig sistnevnte metode gjør at jeg kommer opp med andre strukturer og former enn hvis jeg skulle jobbet tradisjonelt. Samtidig passer jeg også på at det ikke låter helt tilfeldig og rart, og jeg prøver å få alt sammen inn i en slags vers-refreng-struktur slik at det skal bli lyttbart for “mannen i gata”, sier en entusiastisk Gjellum.

Også der det er vokal er det Gjellum vi hører: -Det jeg har gjort på begge vokallåtene på ep-en, er å bruke en del forskjellige effekter slik at vokalen til tider blir nesten like mye et instrument. Særlig bruker jeg Soundtoys Little Alter Boy og Izotope Vocal Synth, to gode vokaleffekter, for å endre litt på stemmen og gi den et litt overjordisk, unaturlig preg, forklarer han.

All musikk skrives, spilles og programmeres av ham selv, han skriver selv tekster og mikser musikken. I en tidsalder hvor elektronisk musikk live gjerne bare består av en eller flere musikere som står bøyd over en laptop eller en modulær synth, håper Electrond å kunne utgjøre en forskjell også live.

Electrond insisterer på at humor må ha plass også i en livesetting, og kler seg derfor i en beskyttelsesdrakt (forøvrig meget aktuelt i disse koruna-tider!) og har med seg flere forskjellige synther å spille på. I tillegg satser han på teatralske elementer og dansetrinn!

Selv beskriver han Electrond litt humoristisk som om ” Devo og 80-talls King Crimson hadde fått en baby”…

Noen livekonserter blir det vanskelig å få til nå for tiden. I går skulle han ha spilt på Klosterenga Kafe i Gamlebyen i Oslo, på deres faste månedlige “Lille Lyd”-konsept, der han tidligere har delt scene med blant annet Alwansatar fra Tusmørke, og slippfesten skulle ha skjedd på Mir sammen med en annen talentfull elektropop-artist – Adrian Cox.

Dermed gjør også Gjellum som så mange andre artister gjør, og slår til med en livestream av slippfesten 4. april. Det er dagen etter at EPen kan lastes ned fra Bandcamp (den kan streames først fra 10. april).

-Det blir en live-konsert og slippfest for EP-en fra øvingslokalet lørdag 4. april. Der har vi et godt lydanlegg, jeg tar med en projektor for å lage litt fancy visuals i bakgrunnen, og jeg tar kanskje i mot lytterønsker, lover han.

Forøvrig inneholder Bandcamp-versjonen som slippes 3. april en liten ekstra bonus for de som laster den ned, nemlig en cover at en Cream-låt! Ja, du leste riktig: Cream!

-Jeg ville gi alle som kjøper skiva som nedlastning på Bandcamp en liten gave, så jeg valgte å slenge med en bonuslåt som kun er med der og ikke på utgaven som kan strømmes på Spotify og slikt fra 10. april. Den låta jeg valgte å covre var Creams “We’re Going Wrong” fra den fantastiske skiva “Disraeli Gears” fra 1967. Det er en slags ballade skrevet av bassist og vokalist Jack Bruce, og har en veldig spesiell form, uten tydelige vers og refreng. Teksten er også utrolig gripende, og det er ei låt jeg har likt siden jeg hørte den første gang da jeg var rundt ti år gammel. Cream, sammen med The Who og Queen, er band som har fulgt meg siden jeg var liten gutt. Det er noe med den energien og inderligheten de bandene la i musikken sin, som fortsatt appellerer sterkt til meg, avslutter Trond Gjellum.

EP en forøvrig masteret av Kjetil Bergseth på Baetis Studio, og coveret er designet av Thomas Meidell.

Prognytt kommer tilbake med mer info om slippfesten, samt med anmeldelse av EPen.